På jakt etter fordums prakt på Frydenberg
Inspirasjon
— 22. mai 2019
Oslo vokste raskt på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall og det finnes fortsatt mange spennende og flotte boliger fra den tiden, både bygårder og villaer. De oser ofte av sjarm og atmosfære, fra den mer nøkterne typen, til det storslåtte. Men hva må man tenke på når man drømmer seg inn i en av disse boligene? Og hva gjør man dersom boligen har blitt endret til det ugjenkjennelige?
I området mellom Hovin og Rodeløkka ligger Frydenberg, der eneboliger med stakittgjerder og tilhørende grønne hager ligger på rekke og rad. Her finner vi en hvit og vakker byvilla, kun noen minutters gange fra Carl Berners Plass.
– Denne byvillaen ble bygget for Malermester Thorgersen tilbake i 1916. Et hus til salgs her tilhører sjeldenhetene, da eiendommene ofte holder seg innad i familiene som bor her. Rett og slett en sjelden perle! sier Anne Gerlyng Smith når vi er på vei inn i eneboligen. Hun er en av meglerne fra Nordvik Bygdøy Allé, og har en brennende interesse for eldre boliger.
Byvillaen er på nesten 400 kvm, fordelt på fire etasjer, inkludert et tårnværelse, to kjøkken, fire soverom og hage.
Opprinnelig tilhørte dette villastrøket, som er ukjent for mange, Frydenberg gård. Rundt 1815 ble det bestemt at det skulle bygges nye boliger her. I dette nye boligområdet på Frydenberg ble skjønnhet prioritert foran det matnyttige: Istedenfor potetåkre skulle de ha frukttrær og fin beplantning. Fremdeles ser man at dagens beboere har gått inn for å holde en høy standard, med velstelte gjerder og plener. Frydenberg gård kan man også fremdeles se spor av, da et par hus og gartnerboligen har fått stå.
I dag er flere av eiendommene her oppført på Byantikvarens gule liste over registrerte kulturminner i Oslo. Det betyr at det gjerne er restriksjoner på hvilke endringer man kan gjøre på vinduer og fasader, og det er derfor viktig å undersøke hva som er lov og ikke før man gjør endringer.
En studie fra 2016 gjennomført av Kommunerevisjonen i Oslo og byantikvaren i Oslo 2016 viser faktisk at verneverdige boliger er mer verdt enn sammenlignbare boliger. Men hvordan tar man vare på et over hundre år gammelt hus, og finnes det noe rett eller galt når det kommer til ombygging eller oppussing?
Er du ute etter håndverkere til å utføre arbeid på et eldre hus, har Fortidsminneforeningen en liste over håndverkere de som de anbefaler for arbeid på eldre hus.
Ønsker du tilgang til listen, send en epost til deres bygningsvernkonsulent: bvs@fortidsminneforeningen.no
Fortidsminneforeningen har mye kunnskap om akkurat dette, da organisasjonen kjemper for vern av verdifulle kulturminner og kulturmiljøer i Norge. For deg som ønsker å tilbakeføre et eldre hus, eller eier en slik eiendom i dag, anbefaler de stort sett alltid at du bør ta vare på originale deler. Spesielt eldre vinduer, fordi man i gamle dager var svært opptatt av varighet, og kun brukte kjerneved i vindusproduksjonen. Tenk deg derfor om to ganger før du kaster de gamle vinduene.
Fasiten lå hos Byarkivet
– Siden jeg er veldig interessert i arkitektur, gjorde jeg slik jeg alltid gjør, og lette litt etter eldre bilder av villaen i byarkivet. Der fant jeg orginaltegningene til huset fra 1916, sier Anne Gerlyng Smith, fra Nordvik Bygdøy Allé.
Fordelen med å finne tilbake til originaltegningene er ikke bare at de er spennende å se på:
– Ved å ha tegninger fra da boligen ble oppført, kan man verifisere hvordan det så ut tidligere ovenfor Plan- og bygningsetaten og Riksantikvaren. Da vet eier også hvordan man setter huset tilbake til fordums prakt, forklarer Anne.
Elin Hallberg fra Fortidsminneforeningen har også personlig erfaring med hva et godt bevart eldre hus kan gjøre for salgssummen:
– Vi anbefaler stort sett alle å ta vare på eldre bygningsdeler, og beholde husets originale stil. Selv solgte jeg en eldre bolig for rundt seks år siden, som endte i en stor budrunde. Vi er ganske sikre på at budrunden skyldes at vi var trofaste mot husets stil, og holdt oss konsekvent til sveitserstilen da vi gjorde endringer, forteller Elin.
– En av grunnene til at jeg lette fram det gamle bildet av byvillaen er nettopp på bakgrunn av dette som Elin forteller. At interessenter får se hvordan huset var i fordums prakt vil ha en stor innvirkning på salgsprisen og mulighetene for å få solgt, bekrefter Anne.
Har du spørsmål om istandsetting av huset eller ønsker inspirasjon? Da bør du kanskje ta turen til Boligfestivalen som arrangeres 25. mai 2019 på Folkemuseet.
Her kan store og små kan prøve seg på alt fra smiing til lafting, og du kan snakke med eksperter på hus bygget før 1950.
Lokalhistorie øker interessen
Er du interessert i historiske fakta er Frydenberg virkelig nabolaget du kan finne likesinnede. De har nemlig sitt eget historielag (kanskje landets minste) som jobber for å undersøke områdets historie, samt bevare og formidle det. Ikke bare har historielaget gitt ut bøker og kalendere, det er også en miljøskapende faktor, og med på å bygge identitet blant beboerne.
– Detaljer som dette syns jeg er viktig å vise fram! Disse vakre dørene er originale, fra huset ble bygget i 1916, viser Anne.
Det er heller ingen tvil om at tegninger og informasjon fra boligens eldre dager er et trekkplaster blant potensielle kjøpere der ute:
– Folk liker å se hvilken stil det var både utvendig og innvendig når de skal kjøpe. Min erfaring er at spesielt yngre målgrupper syns dette er veldig interessant, de ønsker gjenskape den gamle stilen, forklarer Anne.
Vurderer du å kjøpe eller selge et eldre hus? For flere råd om hva som kan lønne seg å gjøre før kjøp eller salg, ta kontakt med Anne Gerlyng Smith fra Nordvik Bygdøy Allé.