Alle nye og gamle entusiaster for klassisk arkitektur: Se denne!

Inspirasjon

10. juni 2021

Og lytt til navnet: Villa Solfeng. Og du ser den kanskje allerede for deg? En klassisk, uslepen perle i stram empirestil, kneisende i grønne omgivelser på et høydedrag med 360 graders utsyn. Over hele Oslo og ned til fjorden med.

Er det noe 2021 har lært oss, er det at folk setter pris på den vakre, forseggjorte arkitekturen. Et hjertevarmende eksemplar i så måte er Villa Solfeng. Villaen er tegnet av arkitekt-kompanjongene Christian von Munthe af Morgenstierne og Arne Eide i 1922, og er et prakteksemplar fra deres nyklassiske periode. (Les mer om arkitektene nederst i artikkelen).

Nå er eiendommen, som har skiftet eier kun to ganger tidligere i sin nær 100-årige historie, til salgs - les mer her!

Inngangspartiet har mange detaljer verdt å studere.

Luftig oase

For å plassere villaen på kartet: I høydedragsporten mot Ullevål Hageby er det to koller. På den ene, Kalvehaugen, står Vestre Aker kirke. På den andre, Hasselhaugen, er Villa Solfeng reist. Innerst i en blindvei, omkranset av en grønn oase av en hage, usjenert for alle andre enn lyset, sola og himmelen.

– Om morgenen kommer sola inn på kjøkkenet, og følger oss hele dagen. Også når sola ikke viser seg direkte, er vi likevel omgitt av himmelen og lyset, forteller dagens eiere, Anette og Knut. De første var Fru Ingeborg Foss Eide og Redaktør Halfdan Eide, som var bror av arkitekten.

Villaen er uten tvil på sitt aller beste i sommerhalvåret.

Rom for alt

Lysforholdene er bare én faktor som gjør villaen til et godt sted å leve. Med høyde under taket, store og mange rom, kan familien leve sammen, enten man vil være samlet eller hver for seg.
– Her er det gode rom, uten kompromisser. Mye av livet foregår i den romslige spisestua. Når bordet trekkes ut er det plass til 20 rundt bordet, forteller Anette. Ved større anledninger er det bare å åpne dørene innover til stua, hvor det er plass til ytterligere 10-12 gjester.
– Og om sommeren kan vi sette opp selskapstelt i hagen, supplerer Knut.


Huset er pleid med kjærlighet og godt vedlikehold hele veien, men foruten at det i 2012 ble bygd et nytt bad i tilknytning til hovedsoverommet, ville nok arkitektene kjent seg fullstendig igjen i villaen i dag.

Les mer om denne helt spesielle villaen her.

Utsikt til Vestre Aker kirke på nabokollen Kalvehaugen.

Den romslige spisestua er den sosiale boligens naturlig hjerte.

Når dørene mellom spisestua og stua åpner, er det plass til over 30 gjester til bords.

Myk utsmykning

Utvendig er huset, akkurat som automobil-garagen på gårdsplassen, kledd i sandfarget «levende» puss. Den rødbrune oljemalingen på treverket og de sorte detaljene i smijern skaper en vakker kontrast. Men den stramme empirestilen som preger bygget, kompenseres det for i monn. Se for eksempel på hovedinngangen som preges av stilens typiske søyler, men som igjen er rammet inn av store rosebusker.

Denne symbiosen av stram arkitektur og myke detaljer går igjen over hele eiendommen. Sol og blomster er gjennomført tema i utsmykningen. Blomsterrosettene som pryder de innfelte speilene i den røde hoveddøra er bare ett eksempel.
– Et annet er stukkaturen i himlingene i spisestue og soverom, der solen er illustrert omringet av blomsterkrans, påpeker Knut.

Ønsker du å oppleve Villa Solfeng? Meld deg på visning her.


Tilbake til sin opprinnelige prakt

Den aller viktigste oppmykende og livgivende «detaljen» er likevel hagen. Her er det i løpet av de senere år brukt betydelige ressurser på å få «parkanlegget» tilbake til sin opprinnelige prakt. Hage var nemlig noe arkitektene var svært opptatt av, for de var også ledende arkitekter for den norske grenen av «Garden Cities»-bevegelsen. Syriner, epletrær, plommetre, prydbusker og flotte blomsterbed sørger for at oasen er frodig fra vår til høst.

Uteområdet er i løpet av den senere tiden blitt oppgradert til sin originale prakt.

Uteområdet går over to platånivå og rundt store deler av huset, og byr dermed på flere soner til ulik bruk.
– Vi kan nyte hagen dagen lang, og to generasjoner kan bruke uteområdet samtidig, uten å forstyrre hverandre, forteller eierne. Ved kjøkkeninngangen er det for eksempel en stor sirkelhekk av bøk, som lager et rom helt uten innsyn. Den er perfekt til å for eksempel skjule en trampoline.

Dessuten er hele hagen inngjerdet, så det er bare å sende hunden rett ut.

En av bydelens flotteste

– Dette er en av de flotteste eiendommene oppe ved Ullevål. Det er 360 graders utsikt, solrikt og totalt usjenert, oppsummerer eiendomsmeglere Nils O. M. Nordvik og Caroline Leirflaten ved Nordviks kontor i Bygdøy Allé.

Beliggenheten er ikke mindre imponerende når vi zoomer litt ut fra Hasselbakken. Herfra er det gangavstand til sentrum, det er kort vei til interessante arbeidsplasser, som blant annet Blindern, og i løpet av få minutter på sykkel er du oppe ved Sognsvann. John Collets plass med sitt kollektiv-knutepunkt og stor nærbutikk, er også i umiddelbar nærhet.

– I løpet av de siste årene har folk virkelig fått øynene opp for Ullevål, som har et rennomé som et trygt og godt miljø å bo i, sier meglerene.


I tillegg lar også de seg selvfølgelig imponere over det arkitektoniske kunststykket selve villaen er.

– Dette er en spesiell og unik bolig, som i stor grad framstår som opprinnelig, og som påvirker deg med én gang du svinger inn på tunet, sier Nils O. M. Nordvik.

Eiendomsmegler Nils O.M. Nordvik ved Nordviks kontor i Bygdøy Allé.

Nettopp fordi her har eierne gjennom hundre år, slik Arkitekturopprøret kanskje ville sagt det; latt dette forbli akkurat dette.

Dette var arkitektfirmaet Morgenstierne & Eide

  • Opprettet i 1909 eller 1910 av kompanjongene Christian von Munthe af Morgenstierne (1880-1967) og Arne Eide (1881-1957).
  • Begge hadde blant annet utdannelse fra den tekniske høyskolen Charlottenburg i Berlin, og var inspirert av internasjonal og særlig tysk arkitektur. De tegnet i flere stilarter som nasjonalromantisk, jugendstil, nybarokk og funksjonalisme. Etter 1920 var det nyklassisismen som først og fremst gjaldt for dem, noe Villa Solfeng er et eksempel på.
  • De tegnet mange av Oslos kjente villaer. Noen eksempler er Villa Grande på oppdrag fra Norsk Hydros grunnlegger, Sam Eyde, Villa Malakov i Madserud Allé 36 (1917), Villa Heimen i Solveien 130 (1911), Fyrstikkalléen 14 (1910), Geitemyrsveien 67, og Kristinelundveien 20 (1915). For ekteparet Young Fearnley tegnet de i 1913 Nyvillaen, eller «Jaktslottet» på folkemunne, ved Raasjøen.
  • De tegnet også for større private og offentlige institusjoner, særlig i Oslo og Bærum. Noen eksempler er Musikkpaviljongen i Studenterlunden (1917-19), Hotell Gabelshus i Gabelsgate 16 (1911-12), Folketeateret (senere Den Norske Opera, 1929-1935), Røde Korsklinikken i Fredrik Stangs gate 11-13 (1918), Torggata Bad (1922-28, 1931-32,) Bestum skole (1921), Ljan folkeskole (1923), Akers Sparebank ved Grensen 3, og Bærum Sykehus (1919).
  • De var ledende arkitekter for den norske grenen av den sosiale «Garden Cities»-bevegelsen. De var de mest sentrale arkitektene bak Arctanderbyen (1910/1911), som går for å være den første etter dette mønsteret, Freiabyen og den mest kjente; Ullevål Haveby (1917-1926).
  • De tegnet også flere offentlige områdeplaner, blant annet for industristedet Høyanger, samt industribygg. Et eksempel er Farris fabrikk og administrasjonsbygg i Larvik (1912-1915).
  • De ble tildelt flere priser for sin innsats, som Sundts premie for god arkitektur og Houens Fonds diplom. Eide ble tildelt den danske Dannebrogorden, og Morgenstierne St. Olavs Orden.

Kilder: arkitekturhistorie.no og Wikipedia

Nå er denne makeløse byvillaen til salgs

Hasselbakken 7

Ettertraktet beliggenhet, unik arkitektur, magiske lysforhold.

Se boligen her