Et stykke Kardemomme by midt i Oslo
Inspirasjon
— 13. januar 2020
Hvis du drømmer om å leve i en sjarmerende småby, men nekter å gi slipp på alt det Oslo har å by på, finnes det likevel håp. Stedet heter Kampen.
Det er noe helt spesielt å komme opp de bratte bakkene fra Tøyensiden til Kampen. Det er som om man legger storbyen bak seg og kommer inn i både en annen tidsregning og til et helt annet sted. Her er det småbyatmosfæren med hus fra sent 1800-tall som kommer sigende mot deg. Sammen med kirken sentralt plassert i det man svinger opp fra Tøyen, er det kanskje ikke så rart at man kjenner på at dette må ha vært her Thorbjørn Egner hentet inspirasjonen til Kardemomme by.
Så var det da også her Egner vokste opp og selv om man ikke har palmer eller noe utkikkstårn for Tobias, så er det noe med hvordan de små velstelte husene får deg til å senke skuldrene og legge av deg bystresset. Det er rett og slett en atmosfære hvor man tenker at Kardemommeloven må være den viktigste.
Ikke Tobias sitt tårn, men trappegangen i Sørumgata 6, kan kanskje få barna til å tenke tanken?
Eller kanskje kommer du forbi huset på hjørnet hvor Norges kanskje mest kjente «forbryter» bodde - nemlig Egon Olsen.
Å bo i en historie
Hvis du straks får den følelsen av at «her fikk jeg lyst til å bo», så har du en liten utfordring. Ulempen med Kampen er nemlig at du nesten aldri vil finne noen av disse perlene til salgs. Har du først blitt Kampianer, skal det nemlig mye til å flytte derfra. Men nå er det en som faktisk tør å ta skrittet, men ikke helt uten at det føles litt rart.
Lise Jørstad har bodd i Sørumsgata 6 siden 1988. Da kom hun seilende fra Bergen som nyutdannet og tok i første omgang over halvparten av huset som hennes arkitektfar hadde kjøpt.
- De første årene min eksmann og jeg bodde i huset, gikk vel nesten all fritid med til restaurering og oppussing og nesten hver krone gikk til materialer. Her ble alt strippet ned til beinet og bygget opp igjen. Et møysommelig arbeid som gikk over mange år. Men det har definitivt vært verdt alt slitet.
Å restaurere et gammelt hus er ikke for pyser, men samtidig er det en reise i tid.
Det dukker jo opp mye spennende når man står i et slikt arbeid også. Å grave seg gjennom lagene med maling og tapet, er jo som en liten tidsreise. Da kommer virkelig ulike tiders smak til syne, men også mye annet. Blant annet fant vi avisutklipp fra 1878 liggende inne i en av veggene. Da kjente vi virkelig på at vi bodde midt i et stykke historie. Men vi fant mer også.
I gangen har vi hengende et klenodie vi avduket under et lag med tapet og maling - en reklameplakat for Coca Cola. En av ildsjelene i historielaget her sjekket opp opprinnelsen og man kom til at den var fra 1939 og kunstneren som har tegnet det som den gang var en lettkledd dame, var amerikansk.
Coca-Cola ble tappet i Norge for første gang i 1938. Plakaten fra Sørumgata 6 var dermed en av de første kampanjene nordmenn så for merket.
Minutter fra både skog og by
Når det er snakk om hva som er det beste ved å bo på Kampen, trengs det ikke mye betenkningstid:
- Det er jo nærheten til alt. Vi har jo mye av det vi trenger i hverdagen her rett utenfor stuedøra, men det tar bare noen minutter å komme seg ned til T-banen og der kommer det et nytt tog hvert tredje minutt! For meg som er glad i å komme meg ut i marka både sommer som vinter, betyr det at jeg bare er noen minutter unna skogen enten jeg vil utforske Østmarka eller komme meg innover fra Holmenkollen eller Sognsvann. Det gjør jo ingenting heller at det bare er noen få stopp ned til Nationaltheateret og alle tilbudene Oslo har å by på.
- Samtidig er det jo noe med at man har alt dette tilbudet rett utenfor stuedøra og man bor så og si midt i byen og likevel er det så stille her. Det er kanskje noe av det første folk som kommer på besøk bemerker.
Og hun klarer ikke helt å stoppe der.
- Jeg må jo nevne bakhagen også da. Det å komme hjem fra jobb på en sommerettermiddag og sette seg her under syrinene og kjenne sola varme, da er livet fantastisk!
I bakhagen kan du trekke deg tilbake og nyte roen under syrinene.
Kampen er ikke bare gamle småhus. På 80- og 90-tallet ble det også bygget en del blokker, men det er definitivt ikke de som preger bydelen og i Sørumgata er det trehusene som blomstrer i en vakker fargepalett. Alle med hver sin sjarm og alle med detaljer som er i tråd med tiden de er bygget i.
- Ja - folk her er veldig engasjerte. Kampianere har en helt spesiell tilknytning til området. Ikke minst de som har et av de gamle husene her. Historielaget har jo mange virkelige ildsjeler og vi har også vår egen lille lokalavis her hvor det spesielt følges godt med på hva som skjer av reguleringer og byggesaker for Kampen, men også for de nære bydelene.
Engasjementet gjør seg også gjeldende når det kommer til aktiviteter i bydelen. Lise ramser opp alt fra korps til sjakklubb og barneteater. For ikke å snakke om Kampen Bistro som både er restaurant og samlingssted.
- Kirken vår er også et samlingspunkt. Takket være en kulturinteressert prest, er det mange konserter der og i adventstiden kunne man få en dose julestemning flere kvelder i uken.
Fra loftsvinduet kan du se både fjord og åser, men også ut over Kampen og kirken
Selv om det sjelden selges historiske hus på Kampen, betyr det ikke at det er noen forgubbing i området. Hus går i arv og nye boliger har kommet til. Dermed er det et godt sted for barnefamilier å flytte til også. Og i tillegg til alle aktivitetene som arrangeres for barn i bydelen, har Kampen noe nesten ingen som bor innenfor Ring 3 har i nærheten - nemlig en bondegård. Ikke nok med det, men det er altså snakk om en økologisk barnebondegård! Her får barna nærkontakt med dyr i tillegg til at det tilbys en del tilrettelagte aktiviteter. I god småbyånd er det til og med gratis adgang for både voksne og barn. Og om du skulle ha behov for enda mer kontakt med dyr, er det bare å stikke over på andre siden av Sørumgata. Der har de høner i bakgården.
De minste barna kan kanskje til og med være så heldige å få plass i det som må være en av de koseligste barnehagene i Oslo. På toppen av den sjarmerende Kampen park, ligger nemlig en gammel damvokterbolig i sveitserstil som i dag har blitt omgjort til friluftsbarnehage.
Det som en gang var
Lise Jørstad er rask med å presisere at den idyllen vi ser i dag ikke alltid har preget bydelen.
- Selv om Sørumgata 6 er en romslig familiebolig i dag, var det definitivt ikke bygget som en enebolig. Her var det fire ett-roms leiligheter og da vi laget bakhagen, sto fortsatt det som en gang var utedoen der. Faktisk var det flere hus som kun hadde utedo til godt inne på 80-tallet!
Trehusbebyggelsen på Kampen ble bygget i årene 1859 til 1878, da ble området innlemmet i Christiania hvor det var blitt forbud mot å bygge i tre på grunn av brannfaren. Etter en brann i 1879, ble derfor husene erstattet med murhus som i dag er med på å gi bydelen et spennende mangfold. Men den gangen og i nesten hundre år fram, var det altså en bydel preget av lite penger. Så om du har fått lyst til å ta turen for å kjenne på stemningen her, så nyt roen og sjarmen, men det er lov å kjenne på det som en gang var også. Det er da du kjenner på at du bor midt i en fortelling.