Krokbekkveien 64Målselv
- Målselv
- Krokbekkveien 64
- Prisantydning
- 2 100 000,-
- Kommunale avg.
- 16 571,- per år
- BRA-i
- 146 m2
I populære Krokbekken
Enebolig over to plan med kjellerstue og integrert garasje rett i populære Krokbekken
Velkommen til Krokbekkveien 64, presentert av Nordvik Finnsnes! Dette flotte hjemmet går over to plan, har en romslig tomt med hage og integrert garasje. Boligen har behov for oppgradering, men byr på en fin og funksjonell planløsning. Dagens løsning byr på stue, kjøkken, tre soverom, kjellerstue, toalett i hver etasje, godt med oppbevaringsplass og integrert garasje. Hjemmet har sentral beliggenhet i Krokbekken som byr på den fantastiske utsikten over Målselvdalen og bl.a. Istind. For den aktive er det mange flotte turstier samt skiløypenett på vinterstid rett ovenfor boligfeltet. Her bor du i et populært boligfelt med naturen tett innpå, samtidig som hverdagens gjøremål kan nås med en kort kjøretur. Vi ønsker velkommen til visning! Husk å se videovisningen!
Nøkkelinformasjon
- Boligtype:
- Enebolig
- Byggeår:
- 1973
- Etasje:
- 2
- Soverom:
- 3
- Prisantydning:
- 2 100 000,-
- Omkostninger:
- 53 590,-
- Totalpris:
- 2 153 590,-
- Kommunale avgifter:
- 16 571,- per år
- Totalt BRA:
- 169 m2
- Tomteareal:
- 1 323 m2 (eiet)
- Energimerking:
- D
- Garasje:
- Ja
- Veranda:
- Ja
Presenteres av
Har du finansieringsbevis på plass?
I samarbeid med
En personlig rådgiver fra vår samarbeidspartner Storebrand Bank vil hjelpe deg å gjøre deg klar til budrunden.

Nøkkelinformasjon
Oppdragsnummer
28-0078/26
Boligtype og eieform
Enebolig (Eiet)
Adresse og betegnelse
Krokbekkveien 64, 9325 Bardufoss
Gnr. 54, bnr. 344 (ideell andel 1/1) i Målselv kommune.
Kjøpesum og omkostninger
2 100 000,- (Prisantydning) Omkostninger: 52 500,- (Dokumentavgift) 545,- (Tinglyst pantedokument) 545,- (Tinglyst skjøte) 19 700,- (Boligkjøperpakke* (valgfritt)) -------------------------------------------------------- 53 590,- (Omkostninger totalt (uten Boligkjøperpakke)) 73 290,- (Omkostninger totalt (med Boligkjøperpakke)) -------------------------------------------------------- 2 153 590,- (Totalpris inkl. omkostninger (uten Boligkjøperpakke)) 2 173 290,- (Totalpris inkl. omkostninger (med Boligkjøperpakke)) -------------------------------------------------------- NB: Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses ett pantedokument og at eiendommen selges til prisantydning. Ved papirbasert tinglysing av pantedokument tilkommer en tilleggskostnad på kr 290,- for pantattest. Dokumentavgiften er 2,5% av salgssummen, inkl. evt. fellesgjeld. Det tas forbehold om endringer i offentlige avgifter/gebyrer.
Om boligen
Byggeår
1973
Arealer
BRA-i: 146 kvm
BRA-e: 23 kvm
Totalt BRA: 169 kvm
TBA: 37 kvm
Beskrivelse:
Underetasje:
BRA-i: 57 kvm. To boder, vaskekjeller, kjellerstue, gang, vindfang, teknisk rom, toalettrom
BRA-e: 23 kvm. Integrert garasje
Totalt BRA: 80 kvm
1. etasje:
BRA-i: 89 kvm. Gang, tre soverom, bad, kjøkken, stue
Totalt BRA: 89 kvm
TBA: 37 kvm. Terrasse, balkong
Takstmannens kommentar til arealoppmåling:
Takstmann har kommentert lovligheter ved boligen. Vedrørende byggetegninger har han kommentert følgende: Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, men det er avvik fra disse. Godkjente byggetegninger fra byggesaken i 1972 er fremlagt. Toalettrommet i underetasjen er ikke vist på de godkjente tegningene. Det er innredet etter byggeåret i et rom som på tegningene er vist som «div.» med forberedt avløp for fremtidig bad/WC, og det er ikke funnet byggesak for innredningen. Terrassen på terreng er ikke inntegnet på situasjonsplan eller fasadetegnniger. Byggesaken inneholder ingen søknader eller tillatelser etter ferdigattesten i 1974. Kilde: kommunale dokumenter. Meglers kommentar finner du under "ferdigattest/midlertidig brukstillatelse".
Antall soverom
3
Innhold
Eneboligen går over 2 etasjer og inneholder følgende: 1. etasje: stue, kjøkken, tre soverom og bad Underetasje: kjellerstue, toalettrom, vaskerom, teknisk rom, to boder og vinfang.
Standard
Enebolig oppført i 1973 over to etasjeplan samt kaldt loft. Boligen har i hovedsak bygningsdeler, overflater og tekniske installasjoner fra byggeåret og 1990-tallet, med enkelte nyere oppgraderinger. I hovedetasjen er det en romslig stue med god plass til flere sittegrupper. Fra stuen er det utgang til veranda med videre tilkomst til hage. Det er også adkomst til separat kjøkken. Kjøkkenet har to praktiske innganger, godt med skap- og benkeplass samt plass til en hyggelig frokostgruppe. Det er lakkerte fronter og laminert benkeplate. Det er avsatt plass til frittstående hvitevarer, herunder stekeovn, oppvaskmaskin og kjøleskap. Kjøkkenet har fått TG2 på overflater og innredning. Les mer under "diverse" for nærmere informasjon. Boligen har bad i hovedetasje og toalettrom og vaskerom i underetasje. Badet i første etasje har vinylbelegg på gulv, malte strier på veggene og malte plater i himling. Sanitærutstyret består av servant, gulvstående toalett og dusjkabinett. Badet i hovedetasje har fått tilstandsgrad 3 i tilstandsrapporten og må renoveres for å oppnå normal standard etter dagens krav. Les mer under "diverse" for nærmere informasjon. Toalettrommet i underetasjen har vinylbelegg på gulv, malte murvegger og malte plater i himling. Rommet er utstyrt med servant og gulvstående toalett. Rommet har fått tilstandsgrad 2 for overflater og konstruksjon. Les mer under "diverse" for nærmere informasjon. Vaskekjelleren i underetasjen har betonggulv, malte murvegger og malte plater i himling. Rommet er utstyrt med skyllekar, opplegg for vaskemaskin og jernsluk i gulvet. Rommet ventileres med lufteventil og vindu. Rommet har fått TG3 på en generell vurdering og må renoveres for å oppnå normal standard etter dagens krav. Les mer under "diverse" for nærmere informasjon. I underetasjen er det to romslige boder som gir godt med lagringsplass. Kald loftet har adkomst fra ett av boligens soverom i hovedetasjen og er delvis innredet med bord for å lage en gangbane og gi enda mer oppbevaringsplass. Ved yttergangen er det et teknisk rom med noe plass til oppbevaring. Her inne står varmtvannsberederen som er på ca 200 liter fra 2009. Boligen varmes opp med elektrisitet, supplert med luft–luft varmepumpe fra 2024 med innedel i stuen og vedovn i kjellerstuen. Se også komplett tilstandsrapport fra takstmannen vedlagt salgsoppgaven. Oppsummering fra tilstandsrapport med TG2 og TG3 er listet i pkt. «Byggemåte». Kontakt megler eller takstmann ved spørsmål.
Parkering
Parkering i integrert garasje i underetasjen med leddport i tre. Det er plass til biloppstillingsplass foran garasje. Parkering gjøres på egen grunn.
Moderniseringer og påkostninger
Følgende moderniseringer er foretatt i 2024:
- Installasjon av Panasonic luft-luft-varmepumpe
- Ny automatsikringskurs til varmepumpe
Sammendrag selgers egenerklæringsskjema
Boligen selges på vegne av et dødsbo. Selger har dermed begrenset eller ingen kunnskap om boligen. Selgers egenerklæringsskjema følger vedlagt salgsoppgaven. Interessenter oppfordres til å gjennomgå dette nøye. Følgende opplysninger er spesielt viktig å merke seg: 1. Vet du om det har det blitt utført arbeid på bad/våtrom, enten i din eller tidligere eiertid? Ja, faglært. Firmaets navn og beskrivelse av arbeidet: Det vet jeg ikke 1.1 Vet du om tettesjikt, membran eller sluk ble fornyet eller oppgradert? Nei 1.2 Vet du om det finnes dokumentasjon på hvordan bad eller vaskerom er bygget opp? Nei 15. Vet du om det er eller har vært feil med det elektriske anlegget? Ja. Beskriv: Det er en stikkontakt i stua som har en synlig sprekk. 22. Vet du om det foreligger skaderapporter eller tilstandsvurderinger etc. om boligen? Ja. Oppgi type rapport og årstall: Det er utført tilstandsrapport fra firmaet Bratakst. 13.10.26 23. Vet du om det er utført tidligere arealoppmålinger av boligen, eller om boligens areal er oppgitt i dokumenter som salgsoppgave, takstrapport, tilstandsrapport, byggesøknad eller lignende? Ja. Hvilket dokument og når er målingen foretatt? Arealet er oppgitt i tilstandsrapporten 31. Vet du om det er nedgravd oljetank på eiendommen? Ja. Beskriv: Det ligger en nedgravd oljetank på nordsiden av huset. Den er beskrevet i tilstandsrapporten 31.1 Har kommunen gitt dispensasjon til at oljetanken kan bli liggende? For eksempel ved at den tømmes /saneres eller fylles igjen? Ja. Beskriv: Den skal være fyllt med sand. Samsvarserklæring: Det fremgår av tilstandsrapporten at det ikke er fremlagt samsvarserklæring for det elektriske anlegget.
Bygningssakkyndig
Anders Killie Solli
Byggemåte
Det er i forbindelse med salget utarbeidet en tilstandsrapport fra bygningssakkyndig. Tilstandsrapporten er en teknisk gjennomgang av boligen med oppdagede avvik. Vedlagt salgsoppgaven følger tilstandsrapporten og selgers egenerklæring. Disse må leses nøye av interessenter før bud inngis. Opplysninger gitt i tilstandsrapporten anses å være kjent for kjøper, og det kan derfor ikke reklameres på forhold som fremkommer av tilstandsrapporten. Forhold som har fått HMS, TG2 og TG3 må gjennomgås spesielt nøye, da disse indikerer avvik fra normal slitasje og/eller høy alder, med mulig behov for utbedring. Bygningsdeler som har fått TGIU er ikke undersøkt av takstmann. Les mer om forholdene knyttet til TG3, TG2, TGIU og HMS under punktet "diverse" lenger bak i salgsoppgaven. Utdrag fra tilstandsrapport: Tilstanden vurderes med ulike tilstandsgrader: TILSTANDSGRAD 0, TG0: INGEN AVVIK TILSTANDSGRAD 1, TG1: MINDRE ELLER MODERATE AVVIK TILSTANDSGRAD 2, TG2: VESENTLIGE AVVIK TILSTANDSGRAD 3, TG3: STORE ELLER ALVORLIGE AVVIK TILSTANDSGRAD IU, TGIU: IKKE UNDERSØKT/IKKE TILGJENGELIG FORHOLD SOM ÅPENBART KAN MEDFØRE FARE FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET, HMS: MARKERT MED GUL VARSELTREKANT UTVENDIG Taktekking TG 2 Taket er et saltak med takvinkel 27°, tekket med profilerte stålplater i takpanneprofil på bordtak. Undertakets type og alder er ukjent. Stålplatetekkingen er nyere enn byggeåret; år for omtekkingen er ukjent, og utførende er ikke dokumentert. Byggesøknaden fra 1972 oppga takpapp som opprinnelig tekking. Tekkingen er undersøkt fra takfot i stige på takflaten mot sør-vest. Kilde: kommunale dokumenter. Punktet må sees i sammenheng med Takkonstruksjon/Loft. Nedløp og beslag TG3 Takrenner og nedløp er i stål; utførende er ikke dokumentert. Nedløpene er ført ned i terreng. Byggetillatelsen fra 1972 krever at tak- og drensvann føres til kommunal overvannsledning. Kilde: kommunale dokumenter. Skorstein over tak TG2 Skorsteinen er en teglsteinspipe fra byggeåret, observert på kaldt loft. Over tak er pipen inntekket med pipebeslag i metall. Skorsteinen over tak er vurdert skjønnsmessig fra bakkeplan. Tilsynsrapport fra feier eller brannvesen er ikke fremlagt. Takkonstruksjon TG2 Takkonstruksjonen er prefabrikkerte W-takstoler fra byggeåret, med takvinkel 27°. Loftet er kaldt, med tilkomst gjennom luke fra 1. etasje. Undertaket er bordtak. Loftsbjelkelaget er isolert med mineralull etter byggeårets standard, delvis med gangbane av bord. Punktet må sees i sammenheng med Taktekking Veggkonstruksjon og fasader TG2 Ytterveggene er av plassbygd bindingsverk i tre fra byggeåret, i samsvar med byggesøknaden. Fasadene i 1. etasje har stående tømmermannspanel og liggende trepanel, og underetasjen har teglforblending mot vei og pusset og malt mur ellers. Vinduer i bod og vaskekjeller TG3 Kjellervinduene i bodene og vaskerommet i underetasjen er eldre trevinduer, trolig fra byggeåret; Vinduene står lavt mot terreng. Vinduer, øvrige TG2 Vinduene i begge stuene mot Krokbekkveien er skiftet rundt 2011. Øvrige vinduer er fra byggeår. Det er to-lags forseglede glass fra de respektive byggeår. Ytterdører TG2 Boligen har inngangsdør i tre med glassfelt i vindfanget i underetasjen, balkongdør i tre med brystning fra soverom til utkragetbalkong mot vei, terrassedør med glass fra stuen til terrasse og leddport i tre til den integrerte garasjen. Dørene er fra byggeåret Utkragetbalkong TG3 Balkongen er utkraget på fasaden mot vei over inngangspartiet, med adkomst fra soverom i 1. etasje. Den er en trekonstruksjon med innkledd bjelkelag, balkonggulv med tettesjikt av glassfiber og liggende spilerekkverk i malt tre med flat overligger. Balkongen er fra byggeåret. Tettesjiktets alder er ukjent, og byggeåret er lagt til grunn i aldersvurderingen; utførende for tettesjiktet er ikke dokumentert. Terrasse TG2 Terrassen er en trekonstruksjon anlagt på terreng langs gavelen av boligen, med adkomst fra stuen og terreng. Rekkverk i tre. Terrassen ligger delvis under takutstikk. Alderen er ukjent, og utførende er ikke dokumentert. INNVENDIG Overflater - gulv TG2 Stue og gang i 1. etasje har lakkert parkett. Kjøkken, bad og soverom har belegg, og ett soverom har teppe. Gang og vindfang i underetasjen har belegg, mens garasje, vaskerom og boder har ubehandlet eller malt betong. Gulvoverflatene er fra byggeåret. Dette punktet er kontrollert ut over minstenivået i forskrift til avhendingslova. Overflater - vegger og himlinger TG2 Veggene har trepanel, malte plater og tapet. Himlingene har malte himlingsplater i begge etasjer. Overflatene er fra byggeåret. Dette punktet er kontrollert ut over minstenivået i forskrift til avhendingslova. Etasjeskiller TG2 Underetasjen har betonggulv på grunnen, og etasjeskilleren mellom underetasje og 1. etasje er et trebjelkelag. Konstruksjonen er fra byggeåret. I 1. etasje er planheten målt i kjøkken og stue, med total høydeforskjell 12 mm. Dette punktet er kontrollert ut over minstenivået i forskrift til avhendingslova. Radon Radonmåling er ikke fremlagt. Boligen er oppført før det ble stilt krav om radonsikring i byggteknisk forskrift, og radonsikring er ikke dokumentert. Underetasjen har gulv på grunnen og rom for varig opphold. Eiendommen ligger i et område med usikker aktsomhet for radon. Opplysninger fra eier om radonmålinger eller tiltak foreligger ikke. Kilde: NGU sitt aktsomhetskart for radon. Ildsteder og skorsteiner inne i boligen TG3 Kjellerstuen har en vedovn Jøtul F 270 med produksjonsår 2008, plassert på murt sokkel med steinplate. Skorsteinen er en teglsteinspipe fra byggeåret med sotluke i underetasjen. Installasjonsår, utførende og produktdokumentasjon for ildstedet er ikke dokumentert. Tilsynsrapport fra brannforebyggende enhet yngre enn 5 år er ikke fremlagt. Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) TG2 Underetasjen har betonggulv på grunnen og yttervegger i pusset lettklinkerblokk. Gulvene har betong, vinylbelegg og fliser, og veggene har malt mur og trepanel. Fuktinnholdet i svillen er målt med hammerelektrode (Protimeter MMS3) til 24 vekt-%. Punktet må sees i sammenheng med ‘Drenering’ Innvendige trapper Trappen mellom underetasje og 1. etasje er en lakkert tretrapp fra byggeåret, utført som 180° svingtrapp med åpne trinn uten stusstrinn. Rekkverket har stående spiler. Innfelte installasjoner mot kald sone TG2 Boligen har naturlig avtrekk med ventiler i himlingen og avtrekksrør som er ført opp gjennom himlingen til kaldt loft. Installasjonene er fra byggeåret. VÅTROM Vaskerom Generell TG3 Vaskekjelleren og er fra byggeår. Rommet er vist som vaskerom med sluk på de godkjente tegningene, og opprinnelig utførelse er dokumentert gjennom byggesaken. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på tettesjikt eller på senere arbeider i rommet. Veggene har malt mur, himlingen malte plater og gulvet er betong. Rommet har ikke tettesjikt på gulv eller vegger. Sluket er et jernsluk fra byggeåret i betonggulvet; tilstand og alder for sluket vurderes under A.2.13.2. Vannrørene er kobberrør med loddede og klemte skjøter, og avløpsrørene er plastrør, alder og tilstand for rørene vurderes under A.2.13.1. Rommet ventileres med lufteventil og vindu og har ingen varmekilde. Sanitærutstyret er skyllekar og opplegg for vaskemaskin. Det er utført fuktsøk med fuktindikator i rommet uten indikasjon på aktive lekkasjer. Vaskerom Tilliggende konstruksjoner våtrom TGIU Vaskerommet har betonggulv på grunnen og vegger av pusset lettklinkerblokk fra byggeåret. Det er utført fuktsøk med fuktindikator i rommet uten indikasjon på aktive lekkasjer. Fuktindikasjonen som er påvist må sees i sammenheng med rom under terreng og drenering. Bad hovedetasje Generell TG3 Badet ligger i 1. etasje. Tettesjikt, innredning og utstyr er fornyet etter byggeåret, året for arbeidene er ikke kjent, og bygningssakkyndig har satt 1995 som skjønnsmessig referanseår ut fra materialer og utførelse. Utførende er ikke dokumentert, og det foreligger ingen dokumentasjon på tettesjiktet. Veggene har malte strier, himlingen malte plater og gulvet vinylbelegg. Våtromsbelegget på gulvet utgjør tettesjiktet, med synlig membran, tettesjikt på veggene er ikke etablert. Sluket er av plast. Vannrørene er kobberrør med loddede og klemte skjøter, og avløpsrørene er plastrør, alder og tilstand for rørene vurderes under A.2.13.1. Rommet ventileres med lufteventil og vindu, boligens ventilasjon er vurdert samlet under A.2.12.1. Sanitærutstyret består av toalett, dusjkabinett og servant. Rommet er registrert forenklet, og undersøkelsespunktene for overflater, tettesjikt og sluk, rør, ventilasjon, sanitærutstyr og dokumentasjon er vurdert samlet under dette punktet. Det er utført fuktsøk med fuktindikator i rommet uten indikasjon på aktive lekkasjer. KJØKKEN Overflater og innredning TG2 Kjøkkeninnredningen er nyere enn byggeåret, men av ukjent alder. Utførende er ikke dokumentert. Vegger har fliser over benk og malte plater, og gulvet har vinylbelegg. Innredningen har fabrikkproduserte skrog, lakkerte formpressede fronter og laminert benkeplate. Hvitevarer er ikke integrert, det er avsatt plass til stekeovn, oppvaskmaskin og kjøleskap. Det er utført fuktsøk med fuktindikator i rommet uten indikasjon på aktive lekkasjer. Kjøkken Avtrekk TG1 Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. TOALETTROM Overflater og konstruksjon TG2 Toalettrommet ligger i underetasjen. År for innredningen er ikke kjent, utførende er ikke dokumentert, og det foreligger ingen dokumentasjon på innredningen. Veggene er malte murvegger, og himlingen er malte plater. Gulvet har vinylbelegg. Sanitærutstyret er servant og gulvstående toalett. TEKNISKE INSTALLASJONER Innvendige vannledninger TG2 Innvendige vannledninger er fra byggeåret og er utført i kobber med loddede og klemte skjøter; synlige deler er kobber og kromet rør. Hovedstoppekranen er en kuleventil med rød hendel ved vanninntaket i teknisk rom i underetasjen, ved varmtvannsberederen. Skjulte deler av anlegget er uten dokumentasjon. Utførende er ikke dokumentert. Boligen er tilknyttet offentlig vannverk. Kilde: kommunale dokumenter. Innvendige avløpsrør TG3 Innvendige avløpsrør er fra byggeåret, og synlige rør er i PP-plast. Sluket i vaskerommet i underetasjen er i støpejern (se A.2.1, vaskerom), og det er sluk i teknisk rom. Skjulte deler av anlegget, herunder bunnledningene, er uten dokumentasjon, og bunnledningenes materiale er ikke kjent. Utførende er ikke dokumentert. Ventilasjon TG2 Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig avtrekk) fra byggeåret, med avtrekksventiler i himling slik byggesøknaden viser. På kjøkkenet er det montert ventilator Varmtvannsbereder TG1 Varmtvannsberederen er en OSO Super S på ca. 200 liter og 2 kW, produsert i 2009. Den står på gulvet i teknisk rom i underetasjen, et rom med gulvsluk. Varmepumpe TG1 Boligen har en Panasonic luft–luft varmepumpe med kuldemedium R32, produsert i august 2024. Utedelen er montert på vegg ved terrassen på baksiden, og innedelen står i stuen. Varmepumpen har egen automatsikring i sikringsskapet; el-kurs for varmepumpen, se Tillegg B. Utførende er ikke dokumentert, og det foreligger ingen dokumentasjon for installasjonen. Elektrisk anlegg Det elektriske anlegget er fra byggeåret og er ikke totalrehabilitert senere. Sikringsskapet står i gangen i 1. etasje og har skrusikringer for det opprinnelige anlegget og automatsikringer for nyere kurser til varmtvannsbereder (2009) og varmepumpe (2024), samt ny AMS-måler. Kursfortegnelse finnes i skapet. Stikkontaktene er en blanding av jordede og ujordede, og jordfeilbryter er ikke montert. Samsvarserklæring for endringene etter 1999 foreligger ikke;. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget, fordi anlegget er fra byggeåret uten jordfeilbryter og med blanding av jordede og ujordede stikkontakter, samsvarserklæring mangler for endringene etter 1999, og el-tilkoblingen av varmtvannsberederen er registrert som ikke tilfredsstillende. Dette er bare ett utdrag av punktet. Les mer under "diverse". Branntekniske forhold Boligen er en enebolig i to plan. Soverommene ligger i 1. etasje, og ett av dem har balkongdør. Boligen har eldre røykvarslere i himlingen i flere rom og manuelt slokkeutstyr (håndslukker). Kjøkkenets elektroinstallasjon er fra byggeåret så langt det er kjent; det foreligger ingen opplysninger om el-arbeid på kjøkkenet etter 1. juli 2010. Byggetillatelsen setter vilkår om brannskille mellom garasje og boligrom og egen ventilasjon av garasjen, det er ikke mulig å vurdere om kravet til brannskille er ivaretatt. TOMTEFORHOLD Byggegrunn Byggegrunnen er ukjent. Fuktsikring og drenering TG3 Punktet må sees i sammenheng ‘Rom under terreng’. Fuktsikring og drenering er fra byggeåret. Ifølge byggesøknaden fra 1972 er dreneringen utført som hulgrøft med drensvann ført til offentlig avløp. Det er ikke mulig å vurdere dreneingens oppbygging på befaringstidspunktet. Underetasjen ligger delvis under terreng. Dreneringen er vurdert fra utsiden av grunnmuren og fra innsiden av rommene under terreng. Fuktsøk med fuktindikator på grunnmursflatene. Grunnmur og fundamenter TG2 Grunnmur og kjellervegger er fra byggeåret og er utført i pusset lettklinkerblokk. Grunnmuren er malt utvendig. Underetasjen ligger delvis under terreng. Fundamentene er ikke synlige, og grunnmuren er derfor vurdert for riss, sprekker og skader. Grunnmurens tilstand er vurdert sammen med observasjonene fra innsiden av rom under terreng. Terrengforhold TG3 Tomten er skrånende. Oljetank TG3 Byggesøknaden fra 1972 oppgir elektrisk oppvarming, men har samtidig markert særskilt melding til brannsjefen for oljefyringsanlegg. Kursfortegnelsen i sikringsskapet har en strøket kurs merket «Oljefyr», og det tekniske rommet tyder på at boligen på ett tidspunkt har hatt oljefyr. Kilde: kommunale dokumenter.
Innbo og løsøre
Eiendommen vil ikke rengjøres ytterligere enn forevist på visning. Det som er forevist på visning vil i utgangspunktet medfølge handelen med unntak av følgende: I kjellerstua: alt foruten om bokhylla og lampa; I stua: tar vi med oss stolene ved bokhylla og den største gulvlampa. Vi tar også med oss den røde skåla og skipet i flaska fra bokhylla. Selger forbeholder seg likevel retten til å hente ut personlige eiendeler før overtakelse. Vedlagt salgsoppgaven følger NEF sin standardliste "Oversikt over løsøre og tilbehør". Med mindre annet fremkommer av salgsoppgaven gjelder denne listen. Dersom det er noe i NEF sin liste som ikke finnes på eiendommen, vil det heller ikke medfølge. Produkter og installasjoner som medfølger overdras uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti. Hull og merker etter feste av innredning og utstyr som ikke følger med, aksepteres av kjøper.
Adgang til utleie
Boligen består av én bruksenhet og kan fritt leies ut.
Energi og oppvarming
Energimerking
D
Alle eiendommer som selges/leies ut skal ha energiattest. Unntak gjelder blant annet for frittstående bygninger med bruksareal mindre enn 50 m². Det er eier som plikter å fremlegge energiattest og er selv ansvarlig for at opplysningene er riktig.
Dersom eier ikke har lagt frem energiattest, og eier etter skriftlig anmodning fra kjøper ikke har lagt frem energiattest før avtale om salg er inngått, kan kjøper få laget en energiattest ved hjelp av ekspert for selgers regning, innen ett år etter at avtale om salg er inngått. Dette følger av forskrift om energimerking av bygninger og tekniske anlegg § 5 (3).
Megler minner om at boligen selges som dødsbo og selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om boligen. Energiattesten vil kunne variere avhengig av antall familiemedlemmer i husstanden, ønsket innetemperatur, egne fordelsavtale mv. Megler har intet ansvar for informasjon som fremgår av energiattesten.
Oppvarming
Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Boligen har en Panasonic luft-til-luft-varmepumpe fra 2024 med innedel i stuen, samt en Jøtul F 270 vedovn i kjellerstuen. Dersom rom mangler fast installert oppvarmingskilde på visning, følger ikke dette med i handelen. Selger har ikke inngått avtale om Norgespris. På eiendommen er det nedgravd oljetank av typen glassfiber. Fra 1. januar 2020 ble det forbudt å fyre med mineralolje til oppvarming av bygninger. Kommunen kan gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet må fjernes, herunder også oljetanken. Tanker som tas permanent ut av bruk, skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Eier av eiendommen er ansvarlig for at tanken ikke medfører forurensning. Kommunestyret i Målselv kommune vedtok den 05.12.2018 lokal forskrift om nedgravde oljetanker for Målselv kommune. Forskriften fastsetter blant annet: Forurensningsforskriftens kapittel 1 - tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker gjelder for hele Målselv kommune. Forskriften gjelder for alle nedgravde oljetanker uavhengig av størrelse og for hele kommunen. Med nedgravd menes at tanken ligger slik at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Plikt til periodiske tilstandskontroller eller automatisk lekkasjeovervåkning for å sikre at tanken til enhver tid er i betryggende stand. Kontrollen skal dokumenteres skriftlig og meldes inn til kommunen. Alle som har en nedgravd oljetank eller skal grave ned en oljetank skal gi skriftlig melding til kommunen. Hvis en tank ikke lengre er i bruk skal det sendes en skriftlig melding til kommunen.
Informasjon om strømforbruk
Boligen selges som et dødsbo og selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om den.
Økonomi
Kommunale avgifter
Kr. 16 571,- pr. 2026
Kommunale avgifter inkluderer vann, kloakk, feie/tilsynsgebyr, renovasjon og eiendomsskatt.
Oppgitt beløp er et estimat for hele året - endelig fakturert beløp kan avvike. Fakturering skjer kvartalsvis.
Andre utgifter
Boligen selges som et dødsbo og selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om den. Det er opp til kjøper å ev. inngå nye avtaler med ønskede tjenesteytere. Brøyting, strøing og vedlikehold av egen innkjørsel må påregnes.
Eiendomsskatt
Kr. 3 570,- pr. 2026
Eiendomsskatt faktureres med kommunale avgifter.
Formuesverdi
Primærbolig: Kr. 548 154,- pr. 2024
Sekundærbolig: Kr. 2 192 615,- pr. 2024
Stortinget har vedtatt en ny modell for beregning av formuesverdi for bolig. Den nye utregningsmodellen beregner boligverdier basert på grunnkretser i stedet for kommuner, og skal benyttes fra og med inntektsåret 2026. Dette kan medføre at markedsverdien settes høyere eller lavere enn tidligere og innebærer at både selger og megler kan benytte tall som ikke nødvendigvis er oppdaterte på tidspunktet for utarbeidelse av salgsoppgaven.
Det tas derfor forbehold om at formuesverdien kan bli endret og eventuelt øke ved endelig fastsettelse i skatteåret. For primærbolig utgjør formuesverdien 25% av beregnet eller dokumentert markedsverdi opptil kr 14.000.000, og deretter 70% av den delen som overstiger dette beløpet. For sekundærbolig utgjør formuesverdien 100% av beregnet eller dokumentert markedsverdi.
Tomt
Beskrivelse av tomt
Tomtestørrelse: 1 323 kvm (eiet)
Flott tomt i Krokbekkveien i Krokbekken. Boligen har adkomst fra offentlig vei. Tomta ligger i et skrående terreng og er opparbeidet med gressplen, trær og busker. Arealet er opplyst å være beregnet, faktiske areal derfor avvike noe fra opplyst.
Adkomst
Se vedlagte kartskisse for nærmere veibeskrivelse fra din posisjon.
Radonmåling
Selger har ikke utført radonmåling. Det er ikke krav om dette med mindre boligen er helt eller delvis utleid. Takstmann har i sinn rapport oppgitt at eiendommen ligger i et område med usikker aktsomhet for radon.
Områdebeskrivelse
Beskrivelse av nærområdet
Eiendommen har en attraktiv og høytliggende plassering i et veletablert og rolig boligområde i Krokbekken. Den flotte beliggenheten gir flott utsikt over nærområdet, Målselvdalen, Istind og de omkringliggende fjellene. Her bor du i et populært boligfelt med naturen tett innpå, samtidig som hverdagens gjøremål nås innen en kort kjøretur. For barnefamilier er beliggenheten særlig praktisk. Fagerlidal barneskole ligger i gangavstand fra boligen. Både Bardufoss ungdomsskole og Bardufoss videregående skole ligger en kort kjøretur unna, og det er godt tilrettelagt med barnehagetilbud på Andslimoen og i Heggelia innen en kort kjøretur. De daglige innkjøpene ordnes enkelt i nærområdet med både Coop Extra og Rema 1000. Sentrumskjernen på Andselv og handelssenteret på Andslimoen tilbyr i tillegg et variert utvalg av butikker, apotek, fargehandel, treningssenter og trivelige spisesteder. For den turglade byr nærområdet på storslått natur og varierte friluftsmuligheter gjennom hele året, med flotte turstier og et omfattende løypenett for ski på vinterstid mot Andsvatnet og Rustafjellet. Idretts- og fritidstilbudet i kommunen er bredt. En kort kjøretur unna ligger Rustadhøgda idrettspark med Bardufoss Storhall, fotballbaner, rulleskiløype og lysløyper, samt Polarbadet med sine helårs bade- og velværefasiliteter. For skientusiaster er Målselv Fjellandsby med sine preparerte alpinbakker en kjøretur unna. For lengre reiser er Bardufoss Lufthavn en rask kjøretur unna.
Bebyggelse
Eiendommen er bebygget med enebolig.
Offentlig kommunikasjon
"Krokbekken" er nærmeste bussholdeplass og med linje 301, 315, 316, 317, 310, 130 og 319. Herfra går det busser til blant annet Buktamoen, Olsborg Skole, Blomli, Heia osv. Til Bardufoss lufthavn tar det ca. 7 minutter å kjøre. Herfra går det daglige flyvninger til Oslo (unntatt lørdager). Les mer på svipper.no eller last ned svipper-appen for nærmere informasjon om kollektivtransporten til dit du skal.
Skoler og barnehager
Barnehager:
Andslimoen barnehage
Heggelia/Noraførr barnehage
Olsborg barnehage
Skoler:
Fagerlidal skole (1.–7. trinn)
Bardufoss ungdomsskole (8.–10. trinn)
Bardufoss videregående skole
Finnfjordbotn vgs
Idrett og fritid:
Krokbekken nærmiljøanlegg:
Feel24 Bardufoss
Offentlige forhold
Ferdigattest / brukstillatelse
Det forefinnes byggegodkjente tegninger dato 08.06.1972 som stemmer overens med dagens bruk med unntak følgende: Det er ikke inntegnet veranda på husets sør-vestlige side, fasademessige endringer er søknadspliktig. Det er etablert toalettrom på deler av vaskerommet, samt ny inngang til vaskerommet. Tiltaket er ikke søknadspliktig. Det foreligger ferdigattest for eiendommen datert 04.12.1974 Ferdigattest utstedes av bygningsmyndighetene på grunnlag av mottatt dokumentasjon fra kontrollansvarlige når et søknadspliktig tiltak er utført i samsvar med tillatelsen og øvrige krav etter plan- og bygningslovgivningen. At ferdigattest eksisterer, gir ingen garanti for bygget er oppført i henhold til tillatelsen og gjeldende regelverk eller at det senere er utført arbeid på bygget som ikke er byggemeldt eller godkjent.
Vei, vann og avløp
Det er kommunalt vann og avløp. Det er privat innkjørsel fra offentlig vei.
Regulerings- og arealplaner
Eiendommen er regulert til bolig etter reguleringsplan Krokbekken Boligfelt med plan-ID 20100063. For mer informasjon om reguleringsforhold kontakt megler eller søk på saksnummer/adresse/gnr. bnr på plan- og bygningsetatens hjemmeside.
Konsesjon
Kjøp av eiendommen er ikke konsesjonspliktig.
Tinglyste heftelser og forpliktelser
På eiendommen er det tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver: Denne eiendommen er tidligere utskilt fra eiendommen med gnr/bnr 54/319 i Målselv kommune («hovedbølet»). Det er ingen tinglyste servitutter eller rettigheter som er tinglyst på eiendommen.
Legalpant
Kommunen har legalpant som sikkerhet for betaling av kommunale avgifter og eventuell eiendomsskatt. Legalpant er pant som ikke kommer frem av grunnboksutskriften, og har bedre prioritet enn for eksempel lån til bank som er tinglyst på eiendommen.
Øvrige kjøpsforhold
Diverse
Det gjøres særskilt oppmerksom på at boligen selges som dødsbo og at selger ikke har spesifikk kunnskap om eiendommen. Det er opplyst at det er trolig nedgravd glassfibertank på eiendommen på røstveggen mot garasjen. Tanken er installert rundt byggeår. Nabo opplyser at de fik tømt tankene sine samtidig, dette var i 2011. Fra 1. januar 2020 ble det forbudt å fyre med mineralolje til oppvarming av bygninger. Kommunen kan gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet må fjernes, herunder også oljetanken. Tanker som tas permanent ut av bruk, skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Eier av eiendommen er ansvarlig for at tanken ikke medfører forurensning. Kommunestyret i Målselv kommune vedtok den 05.12.2018 lokal forskrift om nedgravde oljetanker for Målselv kommune. Forskriften fastsetter blant annet: Forurensningsforskriftens kapittel 1 - tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker gjelder for hele Målselv kommune. Forskriften gjelder for alle nedgravde oljetanker uavhengig av størrelse og for hele kommunen. Med nedgravd menes at tanken ligger slik at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Plikt til periodiske tilstandskontroller eller automatisk lekkasjeovervåkning for å sikre at tanken til enhver tid er i betryggende stand. Kontrollen skal dokumenteres skriftlig og meldes inn til kommunen. Alle som har en nedgravd oljetank eller skal grave ned en oljetank skal gi skriftlig melding til kommunen. Hvis en tank ikke lengre er i bruk skal det sendes en skriftlig melding til kommunen. Kjøper og selger er forpliktet til å undertegne standard kjøpekontrakt utarbeidet av Nordvik i forbindelse med eiendomstransaksjonen. Kjøpekontrakt kan besiktiges hos eiendomsmegler før bud inngis. Kontakt eiendomsmegler for spørsmål. Utdrag fra tilstandsrapporten: Tilstanden vurderes med ulike tilstandsgrader: TILSTANDSGRAD 0, TG0: INGEN AVVIK TILSTANDSGRAD 1, TG1: MINDRE ELLER MODERATE AVVIK TILSTANDSGRAD 2, TG2: VESENTLIGE AVVIK TILSTANDSGRAD 3, TG3: STORE ELLER ALVORLIGE AVVIK TILSTANDSGRAD IU, TGIU: IKKE UNDERSØKT/IKKE TILGJENGELIG FORHOLD SOM ÅPENBART KAN MEDFØRE FARE FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET: MARKERT MED GUL VARSELTREKANT Følgende har fått TG3: Nedløp og beslag Vurdering av avvik: Takrennene er deformerte og utette. Det er ikke tilkomst til skorsteinen fra taket; takstige eller stigetrinn til skorsteinen er ikke montert, slik forskriftskravet på befaringstidspunktet krever. Forholdet opplyses som åpenbar fare for helse, miljø og sikkerhet, og det settes ikke tilstandsgrad på det. Taket har ikke snøfangere, slik forskriftskravet på befaringstidspunktet krever for et saltak med takvinkel 27° tekket med profilerte stålplater. Forholdet opplyses som åpenbar fare for helse, miljø og sikkerhet, og det settes ikke tilstandsgrad på det. Konsekvens/tiltak: Rennenes funksjon med å samle takvannet og lede det til nedløpene er nedsatt; deformasjon gir stående vann og overløp, og utettheter slipper vann ut i skjøtene. Takvannet renner da ned langs kledning, takfot og grunnmur, med økt fuktbelastning på kledning og vindskier og risiko for isdannelse ved takfoten om vinteren. Vannet øker også belastningen på drenering og terreng ved grunnmuren, der det er registrert avvik (se A.3.21.4 og A.3.22.3). Utette skjøter bør tettes, og deformerte rennedeler bør rettes eller skiftes, slik at rennene får fall og leder vannet til nedløpene. Sikker og tilrettelagt adkomst for feiing og tilsyn av skorsteinen mangler. Feier kan nekte å feie eller føre tilsyn til adkomsten er sikret, og manglende feiing gir økt sotansamling og økt fare for sotbrann; arbeid på taket uten takstige gir fallfare. Manglende tilkomst er også årsaken til at skorsteinen over tak ikke er inspisert på nært hold, se A.3.18.4. Takstige eller stigetrinn og sikker adkomst til skorsteinen må monteres i henhold til gjeldende krav. Bygningen er ikke sikret mot at snø og is faller ned der personer og husdyr oppholder seg. Snø og is kan rase fra den glatte stålplatetekkingen ned på inngangsparti, balkong, terrasse og områder langs huset, med fare for personskade og for skade på takrenner og installasjoner langs fasaden. Snøfangere må monteres på takflatene slik at snø og is ikke kan rase ned der personer oppholder seg. Det er ikke kontrollert om nedløpene er tilkoblet kommunal overvannsledning slik byggetillatelsen krever, eller om bortledningen av takvannet fra nedløpene fungerer. Kontrollen er ikke utført [FYLLES INN: årsak til at tilkobling av nedløp og bortledning av takvann ikke er kontrollert]. Det er ikke avklart om takvannet ledes bort fra bygningen eller slippes ut i grunnen ved grunnmuren. Takvann som ikke ledes bort, øker fuktbelastningen på grunnmur og drenering (se A.3.21.4). Tilkobling og funksjon på nedløpene bør kontrolleres før bortledningen av takvannet vurderes som tilfredsstillende. Tilstandsgrad 3 er satt på grunn av at takrennene er deformerte og utette, jf. A.3.18.2. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 Vinduer i bod og vaskekjeller Vurdering av avvik: Kjellervinduene i bod 1 og vaskerom i underetasjen har råteskader utvendig. Vinduene er plassert for nær terreng. Det er avvik ved innsetningsdetaljer, ytre tetting og plassering mot terrenget. Konsekvens/tiltak: Karm og ramme i tre er nedbrutt av råte, og vinduenes tetthet mot nedbør og luft er svekket. Råten utvikler seg videre, og vann kan trenge inn til fôring, svill og veggen rundt vinduene og gi fuktskade i kjellerytterveggen, særlig fordi vinduene står lavt mot terreng med sprut og snø. Kjellervinduene med råteskade må utbedres ved reparasjon eller utskifting ut fra råteomfanget. Tilstøtende vegg og fôring bør kontrolleres for fuktskade ved utbedringen. Innsetningsdetaljene sikrer ikke fullt ut mot vanninntrengning i konstruksjonen rundt vinduet, med risiko for fuktbelastning på fôring og vegg rundt de aktuelle vinduene. Innsetningsdetaljene bør utbedres ut fra det konkrete funnet. Tilstandsgrad 3 er satt på grunn av råteskader og feil plassering av kjellervinduene i bod 1 og vaskerom, jf. A.3.17.3. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 Utkragetbalkong Vurdering av avvik: Tekkingen på balkonggulvet er løs, med stor risiko for utetthet som gir skader i underliggende konstruksjon. Balkongen er en utkraget trekonstruksjon fra byggeåret, der bærebjelkene går gjennom ytterveggen og er innkledd. Utkraget trebalkong er risikokonstruksjon fordi gjennomføringene gjennom ytterveggen er kritiske punkter for tetthet, og med det sviktende tettesjiktet (løs tekking, redusert fall, manglende oppkant og passert funksjonstid, se avvikene over) er bjelkelaget utsatt for skjult fuktbelastning. Rekkverkshøyden i rekkverket er ca. 90 cm og ikke i henhold til byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet som er 100cm. Forholdet opplyses som åpenbar fare for helse, miljø og sikkerhet, og det settes ikke tilstandsgrad på det. Konsekvens/tiltak: Tettesjiktet er balkongens eneste vanntette sjikt over bjelkelaget og over inngangspartiet, og løs tekking gir ikke lenger sikker tetting. Vann kan trenge inn under tekkingen og inn i bjelkelag og innkledning, med risiko for råte i balkongbjelkene, som på en utkraget balkong også går gjennom ytterveggen og bærer konstruksjonen, og for fuktskade i yttervegg og himling over inngangspartiet. Tettesjiktet på balkonggulvet må fornyes med oppkant mot vegg og dør og tilstrekkelig fall til avrenning. Bjelkelaget bør kontrolleres for fuktskade når tekkingen og innkledningen er åpnet. Fukt i bærebjelker som går gjennom ytterveggen kan gi råte og svekket bæreevne i balkongen uten synlige tegn utenfra. Skaden kan også gå inn i ytterveggen rundt gjennomføringene og i etasjeskilleren innenfor. Bjelkelag, innfesting og gjennomføringer i ytterveggen må undersøkes nærmere ved å åpne innkledningen under balkongen, i sammenheng med fornyelsen av tettesjiktet. Rekkverket sikrer ikke mot fall fra balkongen slik forskriften på befaringstidspunktet krever til høyde og åpninger, og liggende spiler kan i tillegg gi klatremulighet. Personer, særlig barn, kan falle ut eller gjennom rekkverket og ned på inngangspartiet. Rekkverket må utbedres eller skiftes slik at høyde og åpninger tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav. Balkongens bjelkelag med innfesting i og gjennomføring gjennom ytterveggen, forankring og eventuelle svekkelser (A.3.19.1 pkt. 1.a og 1.b) er ikke kontrollert, fordi bjelkelaget er inntekket og innkledd og derfor ikke er tilgjengelig for kontroll. Tilstanden på bjelker er ikke kjent. Betydningen av dette for en utkraget balkong med sviktende tettesjikt er beskrevet i avviket om risikokonstruksjon over. Innkledningen under balkongen bør åpnes slik at bjelkelag, innfesting og gjennomføringer kan undersøkes, se tiltaket i avviket over. Tilstandsgrad 3 er satt på grunn av løs tekking på balkonggulvet med stor risiko for utetthet, jf. A.3.19.1. Redusert fall, manglende oppkant mot vegg og dør og tettesjiktets alder (53 år med byggeåret lagt til grunn, kriteriet for TG 2 er 18 år i tabell C.3) underbygger vurderingen, jf. A.3.19.1 og tabell C.3. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 Ildsteder og skorsteiner inne i boligen Vurdering av avvik: Rundt sotluken i underetasjen er det betydelige fuktmerker som har ført til oppsvelling i maling og puss på skorsteinen. Avstandskravet til brennbart materiale er ikke oppfylt ved sotluken i underetasjen, og forholdet er ikke i henhold til byggteknisk forskrift. Avstanden til trevegg med dørkarm og dørblad er ca. 7 cm Skorsteinen har fukt- og sotskjolder på kaldt loft. Konsekvens/tiltak: Puss og maling på skorsteinsvangen ved sotluken er skadet av fukt. Fortsatt fuktbelastning bryter ned puss og mørtelfuger, og utette fuger øker faren for røyk- og sotlekkasje og for fuktskade på gulv og vegg inntil skorsteinen. Fukt er også registrert på skorsteinen på kaldt loft, se A.3.18.4. Årsaken til fukten i skorsteinen bør avklares av feier eller kvalifisert fagperson, og skorsteinen bør kontrolleres innvendig; årsaken undersøkes samlet, se A.3.18.4. Skadet puss og maling ved sotluken bør utbedres etter at årsaken er håndtert. Brannsikkerheten ved sotluken er redusert. Ved skorsteinsbrann eller ved uttak av glør og varm aske blir det stor varmeutvikling ved luken, og brennbart materiale nærmere enn minsteavstanden kan antennes. Brennbart materiale ved sotluken må fjernes eller skjermes slik at avstandskravet til sotluken oppfylles. Skjoldene er symptom på fukt i den kalde delen av skorsteinsløpet, der fukt fra røykgassen kan kondensere og gi fuktutslag og frostskader på vangene. Risikoen gjelder mørtelfuger og tegl på loft og over tak og trevirke inntil skorsteinen. Skorsteinen bør kontrolleres av feier eller kvalifisert fagperson for å avklare årsaken og om skorsteinen er tett; årsak og undersøkelse, se A.3.18.4. Tilstandsgrad 3 er satt på grunn av at avstandskravet til brennbart materiale ved sotluken ikke er oppfylt og forholdet ikke er i henhold til byggteknisk forskrift, jf. A.2.9.1. Fuktskade i puss og maling ved sotluken og fukt- og sotskjolder på kaldt loft tilsier overvåking og ytterligere undersøkelser, jf. A.2.9.1. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 Vaskerom kjelleretasje Generell Vurdering av avvik: Rommet har ikke vanntett sjikt. Tettesjikt er ikke etablert på betonggulvet eller på de malte murveggene, og det er dermed ingen vanntett tilslutning mellom tettesjikt og sluk. Overflatene er en eldre våtromsløsning fra byggeåret. Rommet har kun lufteventil og vindu som ventilasjon. Konsekvens/tiltak: Vann fra skyllekar, vaskemaskin og gulvvask kan trekke inn i betonggulvet og murveggene, og det korroderte jernsluket (se A.2.13.2) er eneste barriere ned i gulvet. Gjentatt oppfukting gir risiko for saltutslag og avflassing i mur og betong, og for fuktskade og muggvekst i trebaserte materialer i tilstøtende rom. Ytterveggene har registrert saltutslag og bom i puss med årsak utenfra (se A.2.5.1); manglende tettesjikt gir samme vegger fuktbelastning innenfra. Våtrommet må rehabiliteres med nytt vanntett sjikt på gulv og vegger med tett tilslutning til sluk. Fuktkontroll av gulv og vegger bør gjøres i forbindelse med rehabiliteringen Fuktig luft fra klesvask og tørking fjernes ikke effektivt, og rommet kan ha høy luftfuktighet lenge etter bruk. I et uoppvarmet rom under terreng gir det økt risiko for kondens på kalde flater, avflassing av maling og svertesopp på vegger og himlingsplater. Boligens ventilasjon er vurdert samlet under A.2.12.1. Forholdet utbedres ved utskiftingen. Tilstandsgrad 3 er satt på grunn av at vanntett sjikt ikke er til stede på gulv og vegger, jf. A.2.1.3. Overflatene er en eldre våtromsløsning fra byggeåret som har passert erfaringsbasert funksjonstid (rommet er 53 år, byggeåret er lagt til grunn), og tabell C.1 og tabell C.2 gir TG 3 for slike løsninger lagt før 2000. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 Bad hovedetasje Generell Vurdering av avvik: Det er ikke etablert vanntett sjikt på veggene i rommet. Veggoverflatene er malte strier, og veggene bak og rundt dusjkabinettet ligger i våtsonen. Våtromsbelegget på gulvet utgjør rommets vanntette sjikt og er lagt før år 2000. Alderen er ukjent; med det skjønnsmessige referanseåret 1995 erbelegget 31 år, mens erfaringsbasert funksjonstid for våtromsvinyl uten dokumentasjon er 20 år i tabell C.2. Gulvet har ikke fall mot sluket. Rommet har kun naturlig ventilasjon med lufteventil og vindu, uten mekanisk avtrekk. Det foreligger ingen dokumentasjon på tettesjiktet eller på utførelsen av våtrommet. Konsekvens/tiltak: Veggene i våtsonen har ingen barriere mot vann fra dusjing, vannsøl og rengjøring, og malt strie er ikke et tettesjikt. Vann som trenger gjennom overflaten kan fukte opp plater, stendere og svill bak veggen og gi fuktskade, råte og muggsoppvekst som utvikler seg skjult. Veggene mot tilstøtende rom og etasjeskilleren mot underetasjen kan bli berørt. Våtrommet må rehabiliteres med nytt vanntett sjikt på gulv og vegger med tett tilslutning til sluk og gjennomføringer, og gulvet må få fall mot sluk. Dette innebærer i praksis full renovering av badet. Konstruksjonen bak og under tettesjiktet bør kontrolleres for fuktskade når overflatene åpnes, se forbehold under A.2.1.8.Belegget er rommets eneste vanntette sjikt mot etasjeskilleren, og med oppbrukt funksjonstid øker risikoen for utettheter i sveiseskjøter, ved oppbrett og i tilslutningen til sluket. Vann kan da trenge ned i gulvkonstruksjonen og gi skjult fuktskade i etasjeskilleren og i himlingen i rommet under. Forholdet utbedres ved utskiftingen. Gulvet leder ikke vannsøl eller lekkasjevann til sluket, og vann som kommer på gulvet utenfor dusjkabinettet kan bli stående på belegget. Stående vann belaster sveiseskjøter, oppbrett og dørterskel og øker risikoen for at vann trenger ned i gulvkonstruksjonen eller ut av rommet ved døren. Forholdet utbedres ved utskiftingen. Naturlig ventilasjon gir liten og varierende luftutskifting i et rom med dusj, slik at fukt fra dusjing og tørking ikke føres effektivt ut. Høy luftfuktighet over tid gir kondens på kalde flater og risiko for svertesopp og muggsoppvekst på vegger, himling og vindu, og øker fuktbelastningen på veggene uten tettesjikt. Boligens ventilasjon er vurdert samlet under A.2.12.1. Forholdet utbedres ved utskiftingen. Type og utførelse av tettesjiktet er ikke kjent, og de skjulte delene – tilslutning til sluk, gjennomføringer og overgang gulv/vegg – kan ikke vurderes mot dokumentasjon. Risikoen for skjulte feil i tettesjiktet kan derfor ikke avgrenses. Forholdet utbedres ved utskiftingen. Tilstandsgrad 3 er satt på grunn av at vanntett sjikt ikke er til stede på veggene i våtsonen, og at det vanntette sjiktet på gulvet er lagt før 2000 og harpassert erfaringsbasert funksjonstid (belegget er 31 år ut fra det skjønnsmessige referanseåret 1995, kriteriet for TG 2 er 20 år i tabell C.2), jf. A.2.1.3 og tabell C.2. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 Innvendige avløpsrør Vurdering av avvik: Det er registrert rust på støpejernssluket i vaskerommet i underetasjen. Avløpsrøret fra servanten på toalettrommet i underetasjen har ikke riktig overgang til ny rørdimensjon, se A.2.3.4. Det mangler stakeluke, og avløpsledningen er ikke tilgjengelig for staking. Skjulte deler av avløpsanlegget er uten dokumentasjon, og støpejernssluket i vaskerommet har passert erfaringsbasert funksjonstid (sluket er 53 år, kriteriet for TG 2 er 35 år for støpejern i tabell C.5; byggeåret er lagt til grunn). Konsekvens/tiltak: Korrosjon på støpejern utvikler seg fra innsiden og tærer med tiden gjennom godset, slik at slukets tetthet og overgangen til avløpsrøret svekkes. Vaskerommet har ikke tettesjikt (se A.2.1), og sluket er dermed eneste barriere mot at avløpsvann trenger ned i betonggulvet under rommet. Tilstanden i slukets bunn og overgangen til avløpsrøret bør kontrolleres av rørlegger, og sluket bør skiftes ut fra funnene. Skjøten er ikke fagmessig utført, med risiko for utetthet og avløpslukt ved bruk av servanten. Følgene for toalettrommet er beskrevet under A.2.3.4. Sammenkoblingen bør utbedres med riktig overgangsdel mellom rørdimensjonene. Ved tilstopping er muligheten til å stake og rense ledningen begrenset, og det kan bli nødvendig å demontere rør eller sanitærutstyr for å få tilgang. Tilbakeslag i de lavest liggende avløpene (sluk i vaskerom og teknisk rom) kan gi vann på gulvet før tilstoppingen fjernes. Stakemulighet bør etableres på avløpsledningen. Om en utvendig stakekum dekker behovet, bør avklares av rørlegger. Slukets fremtidige tetthet er usikker. Støpejern uten innvendig korrosjonsbeskyttelse tæres gradvis fra innsiden, med økt risiko for utetthet i sluket og tilkoblingen og fukt ned i gulvkonstruksjonen i vaskerommet. Forholdet inngår i tiltaket for det korroderte sluket; utskifting bør planlegges. Tilstandsgrad 3 er satt på grunn av rust på støpejernssluket i vaskerommet, feil utførelse av overgangen på avløpet fra servanten i toalettrommet og manglende stakeluke, jf. A.2.13.2 og tabell 2. Sluket har i tillegg passert erfaringsbasert funksjonstid (sluket er 53 år, kriteriet for TG 2 er 35 år i tabell C.5; byggeåret er lagt til grunn), jf. A.2.13.2 og tabell C.5. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 Fuktsikring og drenering Vurdering av avvik: Drenering og fuktsikring vurderes som utett eller skadet. Fra innsiden av rommene under terreng er det registrert fuktskjolder, saltutslag og bom i puss i bod ene og i vaskekjelleren, og fuktmåling i underetasjen ga 24 vekt-% i svillen i utforet vegg under trappen. Det er punktvis avflassing og utfelling av salt på puss og maling. Forholdet er registrert i bodene og vaskekjelleren. Grunnmuren mangler kapillærbrytende grunnmursplate (knasteplast). Fuktsikringsløsningen og dreneringen har passert erfaringsbasert funksjonstid og har usikker fremtidig funksjon. Dreneringen er 53 år, kriteriet for TG 2 er 25 år i tabell C.6, og byggeåret er lagt til grunn. Konsekvens/tiltak: Fuktsikringen holder ikke vannet ute, og fukt fra grunnen kan tas opp i grunnmuren og transporteres til innsiden. Terreng med fall mot grunnmuren (A.3.22.3) øker belastningen, og saltutslag, fuktskjolder og bom i puss innvendig (A.2.5.1) er symptomer på samme fuktbelastning utenfra. Uten utbedring fortsetter fuktbelastningen på innvendige overflater, utforinger og sviller i boder og vaskerom, med risiko for råte i trevirket og dårligere inneklima. Drenering og utvendig fuktsikring av grunnmuren må utbedres eller fornyes Saltutslaget viser at fukt fra grunnen transporteres gjennom grunnmuren til overflaten. Saltkrystalliseringen sprenger av puss og maling og fortsetter så lenge fukttilførselen vedvarer. Skadde overflater bør utbedres etter at fuktsikringen er utbedret. Uten kapillærbrytende og vannavvisende sjikt står tilfyllingsmassene direkte mot muren, og fukt i grunnen kan tas opp i grunnmuren og nå innvendige overflater under terreng. Kapillærbrytende sjikt mot grunnmuren bør etableres når dreneringen fornyes; dette inngår i hovedtiltaket. Dreneringens evne til å lede vann bort fra grunnmuren er usikker på grunn av alderen, og risikoen for fuktinntrengning i rommene under terreng øker. Forholdet inngår i hovedtiltaket, fornyelse av drenering og fuktsikring. Tilstandsgrad 3 er satt på grunn av omfattende fuktinntrengning med fuktskade i konstruksjonen og utfelling av salt på grunnmursflatene i flere rom under terreng, jf. A.3.21.4. Dreneringen har i tillegg passert erfaringsbasert funksjonstid (53 år, kriteriet for TG 2 er 25 år i tabell C.6; byggeåret er lagt til grunn), jf. A.3.21.4 og tabell C.6. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 Terrengforhold Vurdering av avvik: Terrenget har fall inn mot grunnmuren på baksiden og på gavelen ved garasjen. Konsekvens/tiltak: Overvann og smeltevann blir stående ved grunnmuren og trekker ned langs den i stedet for å ledes bort. Dette øker belastningen på en drenering som allerede har registrerte fuktsymptomer (A.3.21.4), og fukt kan trenge inn i rommene under terreng (A.2.5). Terrenget må planeres med fall fra grunnmuren slik at overvann ledes bort fra boligen Tilstandsgrad 3 er satt på grunn av at terrenget er flatt eller har fall inn mot grunnmuren, og at vann ledes inn mot og ned langs grunnmuren, jf. A.3.22.3. Kriteriene for TG 3 er lagt til grunn fordi terrengforholdene sammen med de registrerte fuktsymptomene i rommene under terreng (A.2.5.1) og dreneringen med TG 3 (A.3.21.4) innebærer risiko for skade på boligen. Kostnadsestimatet er satt lavt siden dette sees i sammenheng med utbedring av drenering. Skulle terrengforhold utbedres som et enkeltstående tiltak, noe vi fraråder, vil kontnadsestimatet måtte settes betydelig høyere. Kostnadsestimat: Under 20 000 Oljetank Vurdering av avvik: Det er trolig nedgravd glassfibertank på eiendommen på røstveggen mot garasjen. Tanken er installert rundt byggeår. Nabo opplyser at de fik tømt tankene sine samtidig, dette var i 2011. Konsekvens/tiltak: Kommunestyret vedtok den 05.12.2018 lokal forskrift om nedgravde oljetanker for Målselv kommune. Forskriften fastsetter blant annet: Forurensningsforskriftens kapittel 1 - tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker gjelder for hele Målselv kommune. Forskriften gjelder for alle nedgravde oljetanker uavhengig av størrelse og for hele kommunen. Med nedgravd menes at tanken ligger slik at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Plikt til periodiske tilstandskontroller eller automatisk lekkasjeovervåkning for å sikre at tanken til enhver tid er i betryggende stand. Kontrollen skal dokumenteres skriftlig og meldes inn til kommunen. Alle som har en nedgravd oljetank eller skal grave ned en oljetank skal gi skriftlig melding til kommunen. Hvis en tank ikke lengre er i bruk skal det sendes en skriftlig melding til kommunen. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 Følgende har fått TG2: Taktekking Vurdering av avvik: Plateskjøten over verandaen på takflaten mot sør-vest er ikke montert riktig; omlegget mellom platene er utett og deformert. Undertakets alder er ukjent, og det foreligger ingen opplysninger eller observasjoner om at undertaket ble skiftet ved omtekkingen til stålplater. Med byggeåret lagt til grunn er undertaket 53 år og har passert erfaringsbasert funksjonstid; kriteriet for TG 2 er 18 år for undertak av banemembran (takpapp) i tabell C.4. Konsekvens/tiltak: Tekkingens vanntette funksjon er svekket i skjøten. Nedbør og smeltevann kan trenge inn under platene og fukte opp undertak og bordtak, og ved gjentatt oppfukting er det risiko for fuktskade og råte i undertak, lekter og takkonstruksjon under skjøten, med himlingen og verandaen under takflaten som berørte deler. Plateskjøten bør utbedres slik at omlegget blir tett og platene fastmontert. Undertaket under skjøten bør samtidig kontrolleres for fuktpåvirkning. Undertaket er tekkingens sekundære vanntette sjikt under stålplatene og har usikker fremtidig funksjon. Vann som kommer inn under platene ved kondens, snøinndrev eller utette omlegg og gjennomføringer, kan da bli ledet mot bordtaket i stedet for ut, med risiko for fuktopptak i bordtak, lekter, takstoler og loftsisolasjon. Undertakets type og tilstand bør undersøkes nærmere ved at plater løftes på minst ett sted og ved kontroll fra loftet, og utskifting bør planlegges ut fra funnene. Takflaten mot nord-øst er ikke undersøkt, og tekkingen er ikke undersøkt fra taket; bare takflaten mot sør-vest er undersøkt, fra takfot i stige. Sløyfer, lekter, undertak og innfesting er ikke kontrollert ved å løfte plater. Undertak og takkonstruksjon under en utett tekking er skadeutsatt. Svekkelser, utette omlegg, gjennomføringer, beslag og innfesting på takflaten mot nord-øst og i øvre deler av takflatene kan ikke utelukkes, og undertakets tilstand under platene er ikke kjent. Tekkingen bør undersøkes fra tak på begge takflater, med kontroll av undertaket under platene på minst ett sted. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av at plateskjøten på takflaten mot sør-vest er utett og deformert, og at undertaket har passert erfaringsbasert funksjonstid og har usikker fremtidig funksjon (undertaket er 53 år, kriteriet for TG 2 er 18 år for undertak av banemembran i tabell C.4, byggeåret er lagt til grunn), jf. A.3.18.2 og tabell C.4. Skorstein over tak Vurdering av avvik: Det er fuktinntrengning i skorsteinen, registrert på kaldt loft. Konsekvens/tiltak: Fukt i teglvangene svekker skorsteinens tetthet og bestandighet, og på et kaldt loft er fuktet mur særlig utsatt for frost. Det er risiko for frostsprengning, avskalling og nedbrutte fuger på loftet og over tak, og for at fukten skader takstoler og bordtak inntil skorsteinen; årsaken – lekkasje ved beslag ellertoppavdekning, eller kondens i røykkanalen – er ikke avklart. Fuktmerker ved sotluken i underetasjen (A.2.9.1) undersøkes samlet med dette forholdet. Årsaken til fuktinntrengningen bør avklares ved inspeksjon av skorstein, beslagkasse og toppavdekning over tak på nært hold, sammen med kontroll av skorsteinen ved feier eller kvalifisert fagperson, og beslag og fuger bør utbedres ut fra funnene. Skorsteinen over tak er ikke inspisert på nært hold fordi det ikke var adkomst til taket; avskalling, fuger, beslagets tetthet og innfesting, stabilitet og høyde over tak er vurdert skjønnsmessig fra loftsluke og bakkeplan. Skader på tegl og fuger, utettheter i beslagkassen og toppavdekningen og for lav høyde over tak kan ikke utelukkes, og årsaken til den registrerte fuktinntrengningen kan ikke fastslås. Skorsteinen over tak bør inspiseres på nært hold fra tak eller lift, i sammenheng med at tilkomst til skorsteinen etableres (se A.3.18.3). Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av fuktinntrengning i skorsteinen, jf. A.3.18.4. Takkonstruksjon Vurdering av avvik: Det er fuktskjolder på trevirket ved den runde luftelyren gjennom taket. Fuktkvoten i trevirket ved skjoldene er målt til under 6 vekt-% (Protimeter MMS3). Loftsluken er uisolert. Det er utett rundt dampsperren i gjennomføringer i loftsbjelkelaget. Ventileringen av takkonstruksjonen er begrenset; deformerte pappinnsatser ved takfoten sperrer lufteåpningene inn på loftet. Konsekvens/tiltak: Skjoldene er symptom på at trevirket ved gjennomføringen har vært fuktet opp; målingen viser tørt trevirke på måletidspunktet, og årsaken – utett gjennomføring i tekking og undertak eller kondens – er ikke avklart. Ved gjentatt oppfukting er det risiko for fuktskade, muggsopp og råte i bordtak og takstoler rundt gjennomføringen. Årsaken til fuktskjoldene bør avklares ved kontroll av tettingen rundt luftelyren i tekking og undertak fra taket, og området bør kontrolleres på nytt etter nedbørsperioder og i fyringssesongen. Tettingen utbedres ut fra funnene. Luken bryter isolasjons- og tettesjiktet mot det kalde loftet, og varm, fuktig inneluft kan slippe opp gjennom og rundt luken. Med 78 % RF og en kondensmargin på 1,2 °C målt på loftet er det risiko for kondens og rim på undertak og takstoler nær luken, og over tid fuktopptak, misfarging og muggsopp i trevirket, i tillegg til varmetap. Loftsluken bør isoleres og tettes mot himlingen, eller skiftes til en isolert og tett luke. Lufttettingen mellom oppvarmet etasje og kaldt loft er svekket ved gjennomføringene, slik at fuktig inneluft kan strømme opp i takkonstruksjonen. Det gir risiko for kondens og rim på undertak og takstoler i kuldeperioder, drypp ved mildvær, og over tid fuktopptak og muggsopp i trevirke og isolasjon rundt gjennomføringene. Gjennomføringene for ventilasjonsrør og kjøkkenavtrekk er vurdert under A.2.4.4 og A.2.2.5. Gjennomføringene bør tettes mot dampsperre og himling fra loftssiden, samordnet med tettingen av gjennomføringene for ventilasjonsrør og kjøkkenavtrekk. Et kaldt loft luftes ved at uteluft strømmer inn ved takfoten og gjennom loftsrommet; når åpningene er delvis sperret, reduseres gjennomluftingen og uttørkingen. Fukt som tilføres loftet fra inneluften gjennom luke og gjennomføringer, tørker da ikke ut som forutsatt, og med 78 % RF og 1,2 °C. kondensmargin er det risiko for kondens på undertaket, fuktopptak, muggsopp og på sikt råte i bordtak og takstoler. Lufteåpningene ved takfoten bør gjenopprettes ved at deformerte innsatser rettes eller skiftes, slik at loftet får gjennomlufting på begge langsider. Fuktforholdene på loftet bør kontrolleres på nytt i fyringssesongen etter tiltaket. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av fuktskjolder ved luftelyren, begrenset ventilering og lufting av yttertaket, mangelfull isolering av tilkomstluken og utette gjennomføringer i loftsbjelkelaget, jf. A.3.18.1. Veggkonstruksjon og fasader Vurdering av avvik: Teglforblendingen mangler drensåpninger i nederste skift. Det er skader og sprekker i trekledningen. Tømmermannspanelet mangler gnagesikring (musetetting) ved nedre avslutning. Det er begrenset eller manglende lufting bak den liggende trekledningen. Endeveden på kledningen er eksponert, og kledningen er ikke skråskåret for dryppkant ved nedre avslutning. Konsekvens/tilta: Luftespalten bak forblendingen skal føre slagregnsvann som trenger gjennom teglen ned og ut gjennom drensåpninger i bunnen. Uten drensåpninger kan vann bli stående i bunnen av spalten, nedre del av forblendingen er utsatt for frostsprengning og utfelling. Drensåpninger bør etableres i nederste skift av forblendingen slik at luftespalten dreneres og luftes. Kledningens funksjon som regnskjerm er svekket der bordene er sprukket eller skadet. Økt vannopptak i sprekker og endeved gir risiko for videre oppsprekking, avflaking av maling og råte i kledningen, og slagregn kan drive inn til vindsperre og lekter bak skadestedene. Skadede og sprukne kledningsbord bør skiftes eller repareres, og kledningen bør overflatebehandles. Den åpne luftespalten i bunnen av kledningen er ikke sikret mot mus og fugler. Gnagere kan trekke inn bak kledningen og videre i isolasjon og bjelkelag, med skade på vindsperre og isolasjon og hygienisk ulempe. Skadedyr vurderes samlet under A.2.15.1.Musetetting bør monteres i nedre avslutning av kledningen uten at luftingen stenges. Uten sammenhengende luftespalte med åpninger i topp og bunn dreneres ikke vann som driver inn bak kledningen, og kledningen tørker langsomt. Det gir risiko for råte og avflaking i kledning og lekter og fuktbelastning på vindsperren og bindingsverket bak. Omfanget bør kartlegges ved kontroll av lufteåpninger i topp og bunn og av tilstanden på lekter og kledning bak, og lufting bak den liggende kledningen bør etableres eller forbedres ut fra funnene. Vann drypper ikke av i forkant, men blir hengende på endeveden, som suger fukt. Det gir risiko for oppsprekking, avflaking av maling og råte i nederste del av kledningsbordene og forkortet levetid for kledningen. Endeveden bør behandles, og avslutningen bør utbedres slik at vann drypper av. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av skader og sprekker i trekledningen, begrenset lufting bak den liggende kledningen, manglende gnagesikring og detaljer ved nedre avslutning som kan gi forkortet levetid, jf. A.3.17.2. Manglende drensåpning i teglforblendingen er feil utførelse, jf. A.3.17.1 og tabell 2. Vinduer, øvrige Vurdering av avvik: Vinduene i 1. etasje har feil beslagsløsning: omrammingene i treveggen er ført helt ned til vannbrettbeslaget, og beslagene mangler oppbrett. Konsekvens/tiltak: Vannbrettbeslaget skal lede vann ut fra vinduet med oppbrett mot karm og i endene. Uten oppbrett, og med omramming ført ned på beslaget, suges vann opp i endeveden på omrammingen og kan ledes inn bak beslaget, med risiko for råte i omramming og bunnkarm og vanninntrengning i veggen under vinduene. Beslagsløsningen bør utbedres med oppbrett, og omrammingene bør avsluttes med klaring over beslaget slik at vann ledes ut og endeveden kan tørke. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av avvik ved detaljer, spesielt beslag og vannbord, jf. A.3.17.3. Ytterdører Vurdering av avvik: Ytterdører har værslitt overflate utvendig. Det er feil beslagsløsning ved ytterdører. Ytterdører mangler pakninger (tetningslister), og det er trekk. Konsekvens/tiltak: Overflatebehandlingen beskytter ikke lenger treverket i dørblad og karm mot fukt og sol. Det gir risiko for oppsprekking, videre avflaking og råte i dørblad og karm, særlig nederst der vann blir stående. Dørene bør overflatebehandles, og skadet treverk bør repareres før behandling. Beslag og terskel skal lede vann bort fra dør og vegg; feil beslagsløsning kan lede vann inn mot karm og mot gulv og vegg under døren, med risiko for fuktopptak og råte i karm, terskel og vegg over tid. Balkongdørens terskel og karm er i tillegg utsatt for vann fra balkonggulvet uten oppkant, se A.3.19.1. Beslagsløsningen bør utbedres slik at vann ledes ut fra dør og vegg. Dørenes luft- og regntetthet er redusert. Det gir kald trekk og varmetap, og slagregn og snø kan drive inn ved karm og terskel og belaste gulvet innenfor dørene. Tetningslister bør monteres eller skiftes. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av værslitt overflate og feil beslagsløsning på ytterdører, jf. A.3.17.3, og manglende pakninger med trekk som gir nedsatt funksjon, jf. tabell 2. Terrasse Vurdering av avvik: Terrassedekket har nedbøyning eller tegn på svak konstruksjon. Konsekvens/tiltak: Bæreevnen i terrassens bjelkelag og understøttelse er redusert eller usikker. Nedbøyningen kan øke, og svekket understøttelse eller råte i bjelker nær terreng kan gi ytterligere setning og på sikt brudd i dekket; rekkverkets innfesting i dekket kan også bli berørt. Årsaken til nedbøyningen bør avklares ved å åpne dekket og undersøke understøttelsen, og konstruksjonen bør forsterkes eller repareres ut fra funnene. Terrassens bærekonstruksjon under dekket – feste og forankring, understøttelse og eventuelle svekkelser eller råteskader i bjelkelaget (A.3.20.1 pkt. 1.a– 1.c) – er ikke kontrollert, fordi konstruksjonen er igjenbygd og ikke tilgjengelig for kontroll. Tilstanden på bjelkelag og understøttelse er ikke kjent, og årsaken til den registrerte nedbøyningen er ikke avklart. Trekonstruksjon på terreng er skadeutsatt for fukt fra bakken. Konstruksjonen bør gjøres tilgjengelig ved at dekkebord løftes eller det lages inspeksjonsåpning, og bjelkelag og understøttelse bør undersøkes. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av nedbøyning eller tegn på svak konstruksjon i terrassedekket, jf. A.3.20.1. Overflater - gulv Vurdering av avvik: Parketten i stue og gang i 1. etasje har utette skjøter med åpne sprekker mellom bordene. Konsekvens/tiltak; Gulvoverflatens tetthet mot søl og rengjøringsvann er redusert i skjøtene. Vann som trenger ned i skjøtene kan gi svelling og misfarging i parkettkantene, og åpne kanter slites raskere. De åpne skjøtene bør utbedres i forbindelse med sliping og overflatebehandling av parketten. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av skade på overflaten i form av utette skjøter i parketten og samt slitasje ut over normal slitasje på øvrige gulvflater, jf. A.2.4.2 og tabell 2. Overflater - vegger og himlinger Vurdering av avvik: Himlingen i stuen har løsnet fra underlaget mellom varmepumpen og vinduene. Deler av himlingen er etterskrudd, og det er utført midlertidig overflatebehandling over den nye innfestingen. Konsekvens/tiltak: Innfestingen av himlingsplatene er svekket i området, og etterskruingen er en midlertidig sikring med uferdig overflate. Svikter innfestingen videre, kan platene løsne eller falle ned, og skaden kan utvide seg til tilstøtende plater så lenge årsaken til at himlingen har løsnet ikke er avklart. Nedbøyningen i stuehimlingen er vurdert under A.2.11.2. De løsnede himlingsplatene bør festes permanent og overflaten utbedres. Årsaken til at himlingen har løsnet bør undersøkes før endelig utbedring. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av skade på overflaten ved at himlingen i stuen har løsnet og og generell slitasje ut over forventning jf. A.2.4.1. Etasjeskiller Vurdering av avvik: Trebjelkelaget mellom underetasje og 1. etasje har rystelser og nedbøyning ved hard gange. Konsekvens/tiltak: Etasjeskillerens stivhet er lavere enn forventet, noe som først og fremst er et bruks- og komfortforhold. Årsaken til rystelsene er ikke avklart; en svekkelse i bjelkelaget vil kunne gi økende nedbøyning i gulv og himling. Bjelkelagets oppbygging og stivhet bør undersøkes nærmere fra underetasjen for å avklare årsaken til rystelsene, og tiltak for å forbedre stivheten bør vurderes ut fra funnene. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av rystelser og nedbøyning ved hard gange i trebjelkelaget, jf. A.2.11.1. Målt total høydeforskjell på 12 mm i 1. etasje er innenfor kriteriet for TG 1 og bærer ikke tilstandsgraden. Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) Vurdering av avvik: Ytterveggene under terreng i boder, vaskerom og garasje har fuktskjolder og punktvis avflassing med utfelling av salt og kalk. Veggpussen under terreng i bodene og vaskerom har bom fra utvendig terrengnivå og ned mot gulvet. Betonggulvet på grunnen i underetasjen har riss og sprekker. Svillen i den utforede veggen bak trappen har forhøyd fuktverdi, målt til 24 vekt-% med hammerelektrode gjennom veggplaten. Konsekvens/tiltak: Saltutslag og fuktskjolder er symptom på fukttransport gjennom veggene under terreng; saltene krystalliserer ved overflaten og sprenger av puss og maling. Fortsatt fukttransport gir videre avskalling, høy luftfuktighet og risiko for fuktskade på innredning inntil veggene. Fuktbelastningen utenfra og hovedtiltaket er beskrevet under A.3.21.4 (se også A.3.22.3); vaskerommet mangler dessuten tettesjikt (A.2.1), og vann innenfra kan bidra til fukten i dette rommets vegger. Fuktårsaken utenfra bør avklares og utbedres sammen med drenering og fuktsikring (se A.3.21.4). Løs puss og maling bør deretter fjernes og veggoverflatene utbedres.Pussen har sluppet fra underlaget i det fuktbelastede området og har mistet sin beskyttende funksjon. Det er risiko for at pussen løsner helt og faller ned; saltkrystallisering bak pussen er en kjent årsak til at puss sprenges av fuktige murvegger. Løs puss bør fjernes og veggene pusses opp igjen etter at fuktårsaken er håndtert (se A.3.21.4). Riss i betonggulvet påvirker normalt ikke bruken, men kan være vei for fukt og radon fra grunnen og kan være symptom på setninger dersom de utvikler seg. Det er risiko for at rissene utvider seg og gir skade på gulvbelegget over. Rissene bør overvåkes, og ved utvikling bør årsaken undersøkes nærmere. Fuktinnholdet i svillen er over kritisk fukttilstand for muggvekst på konstruksjonsvirke, og trevirket i den utforede veggen er utsatt for fuktskade. Ved vedvarende fukt på dette nivået er det risiko for muggvekst og over tid råte i svill og stendere, og for fuktskade på plater, panel og isolasjon i utforingen. Tilsvarende utforede vegger i vindfang, gang og kjellerstue er utsatt for samme fuktbelastning fra ytterveggene under terreng. Den utforede veggen bak trappen bør åpnes og undersøkes nærmere for å avklare omfanget av fukt og om svill og utforing har fuktskade, og øvrige utforede vegger i underetasjen bør kontrolleres på samme måte. Utskifting av fuktskadet materiale bestemmes ut fra funnene, og fuktårsaken bør håndteres sammen med drenering og fuktsikring (se A.3.21.4). Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av saltutslag, avflassing og bom i pussen på yttervegger under terreng, forhøyd fuktverdi i svillen i utforet vegg som tilsier ytterligere undersøkelser, og riss i betonggulvet, jf. A.2.5.1, A.2.5.3 og A.2.5.2. Innfelte installasjoner mot kald sone Vurdering av avvik: Ventilasjonsrør er ført gjennom himlingen til kaldt loft og ut gjennom yttervegg. Gjennomføringene er registrert som punktering av dampsperren mot kald sone. Konsekvens/tiltak: Dampsperrens tetthet mot kaldt loft kan være brutt ved gjennomføringene. Fuktig inneluft som lekker opp i loftsrommet kan kondensere på kalde flater og over tid gi fuktskjolder, svertesopp og fuktskade på undertak og takkonstruksjon rundt gjennomføringene. Loftets fuktforhold og tetting av gjennomføringene fra loftssiden er beskrevet under A.3.18.1. Gjennomføringene mot kaldt loft bør kontrolleres og tettes mot dampsperren fra loftssiden. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av registrert punktering av dampsperren mot kaldt loft ved gjennomføringene for ventilasjonsrør, jf. A.2.4.4. Overflater og innredning Kjøkken Vurdering av avvik: Den laminerte benkeplaten er delaminert med svelling. Det er registrert fuktmerker i benkeskap. Konsekvens/tiltak: Benkeplatens overflate er ikke lenger tett der laminatet har sluppet, og kjernen er eksponert for vannsøl. Videre vannsøl trekker inn i kjernen og øker svellingen, og delaminert laminat kan ikke tilbakeføres. Tilstøtende skrog og fuger mot vegg og vask kan bli berørt. Benkeplaten bør skiftes ut. Utskiftingen kan planlegges mens svellingen følges med på. Innredningen i benkeskapet har vært fuktpåvirket. Fuktmerkene kan være symptom på tidligere lekkasje eller søl fra koblinger eller vanntilknyttet utstyr under benken, og ved gjentatt fukt kan skroget svelle og fukt gå videre til gulvbelegget og bjelkelaget under innredningen. Årsaken er ikke avklart. Årsaken til fuktmerkene bør avklares ved kontroll av rør og koblinger under vask, se A.2.2.3, og skadet skapbunn bør repareres eller skiftes ut fra funnene. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av svelling i benkeplaten og fuktmerker i benkeskap, jf. A.2.2.6. Toalettrom overflater og konstruksjon Vurdering av avvik: Det er fuktskjolder på ytterveggen. Det er fuktskjolder på gulvbelegget. Toalettrommet mangler avtrekkspunkt, og rommet mangler tilluft. Konsekvens/tiltak: Fuktskjoldene kan være symptom på fuktbelastning i ytterveggen utenfra. Veggens funksjon som tørr innvendig overflate er svekket, og dersom fukt utenfra fortsetter, vil misfargingen og nedbrytningen av malingssjiktet utvikle seg videre; gulvbelegg og innredning inntil veggen kan bli berørt. Fuktforholdene utenfra er behandlet under A.3.21.4 og A.3.22.3. Årsaken til fukten i ytterveggen bør avklares sammen med fuktsikringen og dreneringen (se A.3.21.4 og A.2.5), og det bør gjøres ytterligere undersøkelser med fuktmåling på veggen. Overflatene bør utbedres etter at fuktårsaken er utbedret. Fuktskjoldene er et symptom på at belegget eller underlaget er eller har vært fuktpåvirket, og beleggets funksjon som tett og rengjørbar overflate er svekket. Fortsatt fuktpåvirkning kan løsne belegg og lim og gi misfarging og lukt; ligger fuktkilden i betonggulvet eller ytterveggen, vil skjoldene komme tilbake etter en overflatereparasjon. Overgangen mot ytterveggen med fuktskjolder er mest utsatt (se A.2.3.1). Fuktkilden bør avklares med fuktmåling i gulvet, vurdert sammen med ytterveggen og fuktsikringen (se A.2.3.1 og A.3.21.4). Belegget bør repareres eller skiftes ut fra funnene etter at fuktårsaken er utbedret. Uten avtrekkspunkt blir fukt og lukt fra toalettrommet ikke ventilert ut, og uten tilluft ved overstrømning er det heller ikke luftutveksling gjennom rommet. Vedvarende lavt luftskifte gir høy luftfuktighet i et rom som allerede har fuktsymptomer på yttervegg og gulv (se A.2.3.1 og A.2.3.2), med risiko for kondens og svertesopp på kalde overflater. Det må etableres avtrekk fra toalettrommet, og tilluft eller overstrømning til rommet bør etableres samtidig. Boligens ventilasjon er vurdert samlet under A.2.12.1 Innvendige vannledninger Vurdering av avvik: Det er registrert lavt vanntrykk på vannledningene. Skjulte deler av vannledningsanlegget er uten dokumentasjon, og kobberrørene har passert erfaringsbasert funksjonstid (rørene er 53 år, kriteriet for TG 2 er 33 år i tabell C.5; byggeåret er lagt til grunn). Konsekvens/tiltak: Vannforsyningens kapasitet til tappestedene er nedsatt, og redusert vannmengde er også registrert ved kjøkkenkranen (A.2.2.3) og servanten i toalettrommet (A.2.3.4), slik at forholdet gjelder flere tappesteder. Årsaken er ikke avklart; den kan ligge i rørene, i inntaket eller i det kommunale nettet. Årsaken til det lave vanntrykket bør undersøkes av rørlegger med trykkmåling ved inntaket og tappestedene, og utbedring bør velges ut fra funnene. Rørenes fremtidige tetthet er usikker. Kobberrør er utsatt for lokal korrosjon som utvikler seg på innsiden og er vanskelig å oppdage før lekkasje oppstår, og lekkasje fra skjulte rørstrekk og skjøter kan gi fuktskade i gulv, vegger og innredning før den oppdages. Synlige rør, koblinger og tappesteder bør kontrolleres jevnlig for lekkasje og korrosjon, og utskifting av vannledningene bør planlegges. Rørene fra byggeåret utgjør ett anlegg for alle tappestedene, og undersøkelsen av trykket og planleggingen av utskifting bør derfor ses i sammenheng. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av nedsatt funksjon ved lavt vanntrykk, jf. A.2.13.1 og tabell 2, og fordi kobberrørene har passert erfaringsbasert funksjonstid og har usikker fremtidig funksjon (rørene er 53 år, kriteriet for TG 2 er 33 år i tabell C.5; byggeåret er lagt til grunn), jf. A.2.13.1 og tabell C.5. Ventilasjon Vurdering av avvik: Luftutvekslingen i boligen er vurdert som utilfredsstillende. Konsekvens/tiltak: Oppdriftsventilasjon gir variabel ventilasjon som er avhengig av temperaturforskjell og vind, og svikter særlig i den varme årstiden. Vedvarende lavt luftskifte gir dårlig inneklima og fuktopphopning, med risiko for kondens- og muggskader på kalde flater og i rom med fuktproduksjon. Våtrommene og toalettrommet har egne avvik for ventilasjon under A.2.1.5 og A.2.12.2. Ventilasjonen bør forbedres slik at boligen får tilfredsstillende luftutveksling, med forbedret tilluft og/eller mekanisk avtrekk. Løsningen bør vurderes for boligen samlet, da vaskerom, bad og toalettrom er avhengige av den samme tilluften og overstrømningen. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av nedsatt funksjon ved utilfredsstillende luftutveksling og avvik ved tilluft og overstrømning, jf. A.2.12.1 og tabell 2. Grunnmur og fundamenter Vurdering av avvik: Det er riss og sprekker i grunnmuren. Årsaken til rissene er ikke fastslått. Det er skade på overflaten som punktvis bom i pussen kombinert med riss. Det er fuktskader på grunnmurens overflate. Maling og puss på grunnmuren flasser av. Konsekvens/tiltak: Riss gir nedbør og vann i grunnen adgang inn i pussen og muren. Ved frost og saltkrystallisering kan rissene utvide seg og pussen løsne videre, og fukt kan nå innvendige overflater i rommene under terreng. Rissenes retning, bredde og utvikling bør undersøkes nærmere for å avklare årsaken, og rissene bør deretter repareres sammen med pussen. Pussens vedheft og beskyttelse av muren er svekket der det er bom. Bom i puss går normalt over i avskalling, og åpne partier gir økt vannopptak i muren og videre skade på puss og maling. Løs puss bør fjernes og pusses om. Arbeidet bør gjøres etter at fuktbelastningen fra terreng og drenering er redusert Fuktskadene viser at grunnmuren ikke holder fukt ute av konstruksjonen. Vedvarende fuktbelastning gir salt- og frostsprengning i pussen, og fukt kan vandre inn til innvendige overflater, utforinger og sviller i underetasjen. Fuktbelastningen utenfra og hovedtiltaket er beskrevet. Overflaten bør utbedres etter at fuktbelastningen er redusert, og forholdet bør ses sammen med undersøkelsen av rom under terreng Overflatebehandlingen beskytter ikke lenger pussen mot nedbør og slagregn der den har flasset av. Dette gir økt vannopptak i pussen og raskere nedbrytning av den. Løs maling bør fjernes, og grunnmuren bør overflatebehandles på nytt sammen med pussreparasjonen. Tilstandsgrad 2 er satt på grunn av skade på overflaten som punktvis bom kombinert med riss, jf. A.3.21.3. Avflassing av maling og puss er et forhold som trenger vedlikehold i nær fremtid, jf. tabell 2. Følgende har fått TG IU: Tilliggende konstruksjoner våtrom Vaskerom kjeller Hulltaking i tilliggende konstruksjon med fuktmåling og undersøkelse av symptomer på fuktskade er ikke utført, fordi de tilstøtende konstruksjonene er av mur. Våtrommet er i stedet fuktkontrollert med fuktsøk med fuktindikator. Fuktinnholdet og eventuelle symptomer på fuktskade inne i gulv- og veggkonstruksjonen rundt våtrommet er ikke kjent. Rommet mangler vanntett sjikt og har et korrodert jernsluk (se A.2.1 og A.2.13.2), og det er derfor risiko for at fukt har trukket inn i betonggulvet og murveggene uten at det er fanget opp av fuktsøket på overflaten. Konstruksjoner av mur er i seg selv lite utsatt for fuktskade; risikoen gjelder først og fremst trebaserte materialer i tilstøtende innredede rom. Fuktkontroll av gulv og vegger, med fuktmåling i mur og betong og i tilstøtende rom, bør gjøres i forbindelse med rehabiliteringen av våtrommet. Tilstandsgrad IU er satt på grunn av at hulltaking ikke er utført fordi de tilstøtende konstruksjonene er av mur, jf. A.2.1.8. FORHOLD SOM ÅPENBART KAN MEDFØRE FARE FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Dette punktet inneholder tydelige og lett synlige forhold ved boligen som åpenbart kan påvirke helse, miljø og sikkerhet, og som bygningssakkyndige har oppdaget. Terskelen for hva som anses som åpenbart er høy, og det utføres ikke undersøkelser med sikte på å avdekke slike forhold. Punktet omfatter ikke skjulte eller ikke-synlige forhold, tekniske vurderinger eller forhold som krever spesialundersøkelser. Forhold vurderes etter byggteknisk forskrift på befaringstidpunktet. Røykvarslere og håndholdt brannslukningsutstyr vurderes etter gjeldende forskrift om brannforebygging. Radon Vurdering av avvik: Boligen ligger lavere enn tredje etasje, og det er ikke fremlagt radonmåling. Konsekvens/tiltak: Radonkonsentrasjonen i inneluften er ukjent. Boligen har rom for varig opphold mot grunnen uten dokumentert radonsikring, og aktsomhetskartet avklarer ikke risikoen. Radon i inneluft gir over tid økt risiko for lungekreft; anbefalt tiltaksgrense er 100 Bq/m³. Radonmåling bør gjennomføres etter måleprosedyren til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Viser målingen verdier over tiltaksgrensen på 100 Bq/m³, bør radonreduserende tiltak gjennomføres. Innvendige trapper AVVIK: Rekkverkshøyden er 75 cm, som er lavere enn kravet i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet om minst 0,9 m i trapp. Forholdet opplyses som åpenbar fare for helse, miljø og sikkerhet, og det settes ikke tilstandsgrad på det. KONSEKVENS: Rekkverkets fallsikring er redusert; et rekkverk på 75 cm gir ikke den sikringen mot fall over rekkverket som dagens krav forutsetter. Det er risiko for fall fra trappen til underliggende gulv med fare for personskade. TILTAK: Rekkverket må utbedres eller skiftes slik at høyden tilfredsstiller kravet i byggteknisk forskrift. AVVIK: Lysåpningen i rekkverket er 15 cm og lysåpningen mellom trinnene er 12 cm, som er større enn kravet i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet om maks 0,10 m. Forholdet opplyses som åpenbar fare for helse, miljø og sikkerhet, og det settes ikke tilstandsgrad på det. KONSEKVENS: Barnesikringen i trapp og rekkverk er ikke ivaretatt; kravet om åpninger på maks 0,10 m skal hindre at barn kryper gjennom eller setter seg fast. Det er risiko for at små barn faller gjennom rekkverket eller mellom de åpne trinnene, med fare for personskade. TILTAK: Åpningene i rekkverket og mellom trinnene må reduseres slik at de tilfredsstiller kravet i byggteknisk forskrift. AVVIK: Trappen mangler håndløper. Forholdet opplyses som åpenbar fare for helse, miljø og sikkerhet, og det settes ikke tilstandsgrad på det. KONSEKVENS: Det er ikke noe å støtte seg til ved gange i trappen. Det gir økt risiko for fall, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. TILTAK: Håndløper må monteres. Elektrisk anlegg Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Vurdering av avvik: Anlegget er fra byggeåret, det er ikke montert jordfeilbryter, og det foreligger ingen opplysninger om kontroll fra det lokale el-tilsynet. Samsvarserklæring foreligger ikke for endringene på anlegget etter 1999: kursen til varmtvannsberederen (2009), kursen til varmepumpen (2024) og ny AMS-måler med automatsikringer. Konsekvens/tiltak: Et anlegg som har vært i bruk i over 50 år uten kjent kontroll gir økt risiko for feil som ikke er oppdaget, med fare for støt ved jordfeil og varmgang i sikringsskap, kurser og stikkontakter. Uten jordfeilbryter brytes ikke strømmen automatisk ved jordfeil. Anlegget bør kontrolleres av en kvalifisert elektrofaglig person etter NEK 405-2-3 eller tilsvarende, og utbedres ut fra funnene. Det er ikke dokumentert at endringene er utført og kontrollert av registrert elektrovirksomhet, og arbeidet kan være utført av ufaglærte. Det er derfor større sannsynlighet for feil og mangler på de endrede delene av anlegget, slik som brannfare og støtfare. Dette gjelder også berederens tilkoblingspunkt (se A.2.13.3). Samsvarserklæring for arbeidene bør innhentes fra boet eller utførende elektroinstallatør. Foreligger den ikke, bør de endrede delene av anlegget kontrolleres av en kvalifisert elektrofaglig person Branntekniske forhold Vurdering av avvik: Vinduene i de to soverommene i 1. etasje uten balkongdør har for liten åpning til å være godkjent som rømningsvei. Vindushullene er store nok til at godkjente rømningsvinduer kan monteres. Røykvarslerne og håndslukkerene er eldre enn påstemplet brukstid. Konsekvens/tiltak: Soverommene mangler alternativ rømningsvei via vindu. Ved brann som sperrer utgangen gjennom gangen. Vinduene i de to soverommene bør skiftes til vinduer som tilfredsstiller kravene til rømningsvindu. Varslings- og slukkeutstyrets pålitelighet avtar etter produsentens angitte brukstid, slik at tidlig varsling ved brann ikke er sikret. Det gir risiko for at brann ikke varsles i tide, særlig om natten, med fare for personskade. Røykvarslere og håndslukkere må skiftes ut med nye. Helse, miljø og sikkerhet Vurdering av avvik: Boligen ligger lavere enn tredje etasje, og det er ikke fremlagt radonmåling. Anlegget er fra byggeåret, det er ikke montert jordfeilbryter, og det foreligger ingen opplysninger om kontroll fra det lokale el-tilsynet. Samsvarserklæring foreligger ikke for endringene på anlegget etter 1999: kursen til varmtvannsberederen (2009), kursen til varmepumpen (2024) og ny AMS-måler med automatsikringer. Vinduene i de to soverommene i 1. etasje uten balkongdør har for liten åpning til å være godkjent som rømningsvei. Vindushullene er store nok til at godkjente rømningsvinduer kan monteres. Røykvarslerne og håndslukkerene er eldre enn påstemplet brukstid. Konsekvens/tiltak: Radonkonsentrasjonen i inneluften er ukjent. Boligen har rom for varig opphold mot grunnen uten dokumentert radonsikring, og aktsomhetskartet avklarer ikke risikoen. Radon i inneluft gir over tid økt risiko for lungekreft; anbefalt tiltaksgrense er 100 Bq/m³. Radonmåling bør gjennomføres etter måleprosedyren til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Viser målingen verdier over tiltaksgrensen på 100 Bq/m³, bør radonreduserende tiltak gjennomføres. Et anlegg som har vært i bruk i over 50 år uten kjent kontroll gir økt risiko for feil som ikke er oppdaget, med fare for støt ved jordfeil og varmgang i sikringsskap, kurser og stikkontakter. Uten jordfeilbryter brytes ikke strømmen automatisk ved jordfeil. Anlegget bør kontrolleres av en kvalifisert elektrofaglig person etter NEK 405-2-3 eller tilsvarende, og utbedres ut fra funnene. Det er ikke dokumentert at endringene er utført og kontrollert av registrert elektrovirksomhet, og arbeidet kan være utført av ufaglærte. Det er derfor større sannsynlighet for feil og mangler på de endrede delene av anlegget, slik som brannfare og støtfare. Dette gjelder også berederens tilkoblingspunkt (se A.2.13.3). Samsvarserklæring for arbeidene bør innhentes fra boet eller utførende elektroinstallatør. Foreligger den ikke, bør de endrede delene av anlegget kontrolleres av en kvalifisert elektrofaglig person Soverommene mangler alternativ rømningsvei via vindu. Ved brann som sperrer utgangen gjennom gangen. Vinduene i de to soverommene bør skiftes til vinduer som tilfredsstiller kravene til rømningsvindu. Varslings- og slukkeutstyrets pålitelighet avtar etter produsentens angitte brukstid, slik at tidlig varsling ved brann ikke er sikret. Det gir risiko for at brann ikke varsles i tide, særlig om natten, med fare for personskade. Røykvarslere og håndslukkere må skiftes ut med nye. Resternede punkter har fått TG 1 eller 0. Se vedlagte tilstandsrapport for mer informasjon.
Overtagelse
Overtakelse skjer etter avtale med selger. Før boligen overleveres kjøper, skal fullt oppgjør og omkostninger være mottatt på meglers klientkonto.
Dødsbo
Boligen selges som dødsbo og selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om den. Det kan derfor eksistere feil, skader eller andre forhold ved boligen som ikke er spesifikt opplyst i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres til å undersøke boligen særlig grundig.
Sentrale lover
Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Generelle bestemmelser: Alle innvendige og utvendige arealangivelser, samt beskrivelser av bygningen er hentet fra vedlagte tilstandsrapport/boligsalgsrapport. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakkyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Det kan være avvik fra dagens rombruk/rombenevnelser sammenlignet med det som er byggemeldt/godkjent. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgiver skal i budskjema avgi egenerklæring om budgiver er forbruker eller næringsdrivende/ person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon: Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon: Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.
Boligselgerforsikring
Selger har tegnet boligselgerforsikring. Se selgers egenerklæringsskjema vedlagt salgsoppgaven.
Boligkjøperforsikring
I samarbeid med Storebrand og HELP tilbyr Nordvik Boligkjøperpakke til våre boligkjøpere. Boligkjøperpakken er et gunstig forsikringskonsept som inneholder alle de forsikringene du trenger til den nye boligen din. Boligkjøperpakke Hus inneholder: Boligkjøperforsikring fra HELP, flytteforsikring, innboforsikring Super og husforsikring Super fra Storebrand. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen. Forsikringen gjelder i 5 år fra overtakelsen. Flytteforsikring dekker skade på eiendeler under flytting ved plutselig og uforutsett hendelse som oppstår under transport eller i forbindelse med bæring mellom bolig, bil eller lagringssted. Forsikringen varer i 1 år fra budaksept. Innboforsikring Super dekker tingene dine ved blant annet tyveri, brann eller vannskader. Vår beste innboforsikring Super inkluderer blant annet uflaksforsikring, bistand ved ID-tyveri og psykologhjelp ved alvorlige hendelser hjemme. Forsikringen gjelder i 3 måneder fra overtakelsesdatoen av ny bolig. Husforsikring Super dekker alt fra brann og vannskader til naturskader og bekjempelse av rotter og mus. I tillegg inkluderer Super-dekningen vannskader fra våtrom, sopp- og råteskader, og følgeskader på bygningen som skyldes håndverkerfeil. Forsikringen gjelder i 3 måneder fra overtakelsesdatoen av ny bolig. Velger du Boligkjøperpakke Hus+ får du i tillegg renteforsikring: Renteforsikringen kan hjelpe deg med rentekostnaden og forsikringspremien på din primærbolig som skal selges, hvis salgsprosessen fører til at du må betale rentekostnader på to lån. Forsikringen gjelder i 9 måneder (3 måneder karenstid) og dekker inntil 15 000 kroner i måneden. Boligkjøperforsikring fra HELP kan også kjøpes separat og inkluderer da flytteforsikring fra Storebrand. Boligkjøperpakke/Boligkjøperforsikring må tegnes senest ved kontraktsignering og gjelder fra overtakelsen. Kjøper blir kontaktet av Storebrand med et tilbud på videre forsikring av hus og innbo. Boligkjøperpakke kan kun tegnes av kjøper som er forbruker (privatperson som ikke handler som ledd i næringsvirksomhet). Se pris og mer informasjon om forsikringene i produktarket vedlagt salgsoppgaven, eller ta kontakt med megler.
Betalingsbetingelser
Oppgjør skal betales i en samlet innbetaling fra norsk bank. Betaling fra utlandet tillates kun i unntakstilfeller og dersom det er avklart med megler i anledning avtaleinngåelse (budaksept).
Viktig informasjon om budgivning
Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til selger. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser og motbud, aksept eller avslag fra selger. Bud kan legges inn på eiendommens finn-annonse ved å trykke på knappen «gi bud» eller via vår hjemmeside. Bud kan legges inn på eiendommens annonse på hjem.no/finn.no ved å trykke på knappen «gi bud» eller via vår hjemmeside. Ved elektronisk budgivning legges bud inn ved å benytte BankID. Bud kan også inngis på budskjema vedlagt i salgsoppgaven. Før megler formidler bud til selger, skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Senere bud kan inngis per e-post eller SMS til megler. Dersom budgiver skal by på eiendommen i henhold til kjøpsfullmakt må megler kontaktes i forkant av budgivning. Ved bruk av kjøpsfullmakt, må fullmakten oversendes til megler i forkant av budgivning. Kjøper kan ikke kreve at eiendommen tinglyses på andre enn kjøper. Om kjøper ønsker at noen andre skal stå som hjemmelshaver, må det tas forbehold om dette i budet. Selger kan velge å ikke akseptere dette. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der selger er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Senere bud må ha en tilstrekkelig lang akseptfrist til at megler, så langt det er nødvendig og mulig, kan videreformidle budet og eventuelle forbehold til alle involverte parter og legge til rette for at disse får tid til å områ seg, jf. forskrift om eiendomsmegling § 6-3. Akseptfrist bør derfor være på minimum 30 minutter, og budforhøyelser bør skje senest 10 minutter før fristens utløp. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor selgeren, når budet er gitt innenfor akseptfristene ovenfor. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet skal holdes skjult (hemmelig) for andre budgivere og interessenter. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig. For mer informasjon om budgivningsprosessen, se «Forbrukerinformasjon om budgivning», som er vedlagt salgsoppgaven, eller ta kontakt med megler.
Tilbud på finansiering
Du kan søke om boliglån hos vår samarbeidspartner Storebrand, og få svar på dagen. Med boliglån i Storebrand kan du være trygg på at du til enhver tid har blant markedets mest konkurransedyktige renter. Du vil bli tatt godt vare på av et av Norges beste servicemiljøer innen bank. Som kunde i Storebrand Bank får du en fast kontaktperson å forholde deg til, som vil gi deg gode råd og god hjelp med kort svartid. Søk om boliglån i Storebrand og få • Enkel søknad - og etableringsprosess • Svar på dagen • Fast kontaktperson å forholde deg til • Trygghet for at du alltid har konkurransedyktige betingelser Ta kontakt på telefon 22 31 22 21 eller nordvik@storebrand.no. Les mer på storebrand.no/nordvik. Meglerforetaket kan motta provisjon ved formidling av finansielle tjenester.
Hvitvasking
Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift. Etter hvitvaskingsloven er eiendomsmegler pålagt å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Hvis kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak, og dette fører til at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, misligholder kjøper avtalen. Etter 30 dager anses misligholdet vesentlig, og selger har rett til å heve avtalen og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning. Dersom det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget må eiendomsmegler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i et slikt tilfelle ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha et krav mot selger etter avhendingsloven. Hvis kundetiltak ikke lar seg gjennomføre, vil Nordvik Eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.
Personopplysningsloven
Personopplysninger vil bli behandlet i samsvar med personopplysningsloven. Ved å registrere deg som interessent og/eller budgiver eller kjøpe vil vi innhente, behandle og registrere personopplysninger om deg. Eiendomsmeglingsforetak har plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 (3). Denne oppbevaringsplikten begrenser muligheten for å få slettet personopplysninger. Du kan lese mer om Nordviks behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på nordvikbolig.no/personvern.
Om oppdraget
Eiendomsmeglers vederlag
Vederlag: Fast provisjon: kr. 50 000,- Grunnpakke Hus kr. 12 900,- Kostnad for utsatt betaling*** kr. 3 500,- Markedspakke med trykkede salgsoppgave kr. 23 500,- Oppgjørshonorar** kr. 8 500,- Tilrettelegging kr. 8 900,- Utlegg: Fotopakke premium kr. 11 385,- Ved salg til prisantydning er det estimert at selger skal samlet betale kr 118 685,- for vederlag og utlegg. Dersom oppdraget utløper eller blir sagt opp, uten at handel er kommet i stand, har megler krav på et rimelig vederlag for medgått tid/utført arbeid og avtalte utgifter (tilrettelegging, markedsføring og avholdte visninger) samt eventuelle utlegg. Ved beregningen av vederlaget skal det tas utgangspunkt i timeprisen som er kr. 3 900,-.
Vedlegg til salgsoppgaven
Nabolagsprofil Egenerklæringsskjema datert 22.10.2026 Tilstandsrapport datert 12.10.2026 Vedleggene er en del av den komplette salgsoppgaven. Det er viktig at interessenter setter seg godt inn i vedleggene og kontakter megler med eventuelle spørsmål før bud inngis.
Ansvarlig megler
Caroline Strand, Fagansvarlig / Salgsleder / Eiendomsmegler MNEF
901 91 869
c.strand@nordvikbolig.no
Megler
Silje-Charina Skog, Daglig leder / Eiendomsmegler MNEF / Partner
938 13 008
s.skog@nordvikbolig.no
Meglerforetaket
Juridisk navn: Skog Eiendomsmegling AS
Org. nr.: 926455877
Storgata 21, 9300 FINNSNES
Samarbeidspartnere og foretak med tilknytning til Nordvik
Meglerforetaket og Nordvik-kjeden samarbeider med en rekke foretak som tilbyr produkter eller tjenester i forbindelse med megleroppdraget. - Storebrand leverer boligselgerforsikring, finansieringsløsninger og forsikringer til kjøper - Help forsikring leverer boligkjøperforsikring - Flytte- og lagringstjenester gjennom Loyalty, oppussing gjennom Steddy, brebånd levert av Telenor, alarm levert av Sector alarm, strøm levert av Fjordkraft og Fortum og utleietjenester levert av Utleiemegleren. Hvilke tilbud kjøper og selger får i forbindelse med oppdraget kan variere ut fra hvor i landet eiendommen ligger. Nordvik bolig AS, som er franchisegiver for Nordvik-kjeden, eier aksjer i Bomega AS (Hjem.no). Skog Eiendomsmegling AS har indirekte eierskap i Bomega AS.
Video og 3D
Trygg bolighandel med Nordvik
Forsikringer
Hos oss i Nordvik har vi for gode forsikringer til både deg som skal selge og deg som skal kjøpe.
Boligforsikring
Bilder







Caroline Strand
Fagansvarlig / Salgsleder / Eiendomsmegler MNEF
Finnsnes
Selge bolig?
Slik hjelper jeg deg til
et godt salg
Er du klar til budrunde?
Hva er din bolig verdt?

Silje-Charina Skog
Daglig leder / Eiendomsmegler MNEF / Partner
Finnsnes
Selge bolig?
Slik hjelper jeg deg til
et godt salg
Er du klar til budrunde?















































